Hei!
Vi har to riesenschnauzere, en tispe på 4 1/2 åt og hennes sønn på 20 mnd.. De er verdens beste venner i de aller fleste situasjoner. Ingen av dem er agressive mot andre hunder. Men siste uka har følgende skjedd: Når vi sitter og spiser, ligger de ett eller annet sted rundt bordet, ofte et stykke fra hverandre. Plutselig hører vi knurring, så reiser de seg, så begynner de å bjeffe, så går de mot hverandre og begynner å slåss. De biter ikke men holder et forferdelig leven og den ene kan bli stående over den andre og kjefte. Når vi så skiller dem og leier (drar) dem ut, er alt fred og fordragelighet. Men slipper de inn igjen før måltidet er over, kan de starte på nytt.
Hva gjør vi med dette? Har det noe med hannhundens manglende modenhet å gjøre?

Svar fra Turid Rugaas

Det kan være flere ting, men jeg kan jo gjette litt. Riesenschnauzere har mye vokting i seg genetisk, og kan lett begynne å vokte i forbindelse med mat, f.eks. Hvis dette er vesentlig i forbindelse med mat og bord, så bør dere unngå at de ligger under bordet, eller kan begynne å krangle i forbindelse med mat. La dem holde litt avstand, for eksempel ved å sitte imellom dem, ell.lign. Å ligge trangt, f.eks. under bord, gjør ofte at voktingen tiltar, og noen ganger må en nekte hunder å ligge under bordet når en har gjester, eller selv ikke greier å la være å stikke armen ned til dem.

Andre ting kan være at tispa har hatt løpetid eller er i ferd med å få. Er det etter løpetid kan det ha forbindelse med falsk drektigjhet.

En tredje mulighet er at den voksne er i ferd med å oppdra den yngste, som skal lære hvor grensene går. Prøv å se neste gang hvem av dem som står over den andre – er det tispa så er det klart oppdragelse av den unge hunden. Hvis det bare er bråk, og dere ikke har greid å avverge det ved plassering osv, så ville jeg ganske enkelt gått derfra (ikke hvis det var mat på bordet, da ville jeg bare gått lengst vekk fra dem) – og sett hva som skjedde. Antagelig gir de seg fort.

Det beste er å gi minst mulig oppmerksomhet på det. Men planlegge litt, så sjansene er mindre for at det vil skje.

Så kan dere trene inn et lite signal som betyr STOPP, SLUTT – og den enkleste måten å gjøre det på er at hver gang dere vil at en av hundene skal slutte med å mase på dere, eller trening er slutt, nå er det ingen godbiter mere, eller lignende situasjoner – så holder du opp handflata mot hunden uten å si noe og uten å se på hunden. Når hunden da gir seg/går vekk osv så roser du lett og tar vekk handa. Når du ser at hundene reagerer på den stoppende handa og gir seg fort, så kan du begynne å bruke et ord sammen med handtegnet (f.eks. SLUTT) – sagt rolig og vanlig, ingen opphisselse. Etterhvert som hundene kan det ordet og vet hva det betyr, så kan dere også bruke det når hundene blir litt eglete på hverandre.

Ellers er ikke dette noen farlig situasjon, en hanhund og ei tispe vil finne ut av det med hverandre, og det er ikke snakk om noen «rangordens-bråk» mellom to av samme kjønn.

Turid Rugaas