Hva er det egentlig med schæfere?

Hei!

Etter hvert har det gått opp for meg at jeg må ha Norges mest utskjelte rase. Og du har sikkert fått kjennskap til mange ulike raser gjennom jobben din. Så jeg spør deg: Er det noe spesielt med schæfere? Da tenker jeg på hvordan de forholder seg til andre hunder og mennesker, kroppspråk o.l. Jeg tenker ikke på de individene som ikke skulle vært avlet frem, men en normal og frisk schæfer som får nok og riktig mosjon og mental stimulans som er sosialisert etc.

F.eks brummer min når den leker. Andre hunder oppfatter at dette ikke er knurring, men det er det ikke alle hundeeiere som gjør. Den bruker også munnen mye i lek (som griperedskap), men det gjør da også andre raser etter det jeg har observert. Min bjeffer heldigvis lite, men jeg syns de hundene som sitter i biler og som bjeffer på meg når jeg går forbi forbausende ofte er schæfere.

En annen tanke: Det er jo en lettlært rase. Det betyr vel også at den lett kan læres opp i ‘feil’ ting? Hvis jeg skvatt hver gang jeg så en barnevogn, så hadde vel hunden min også lært seg ganske fort at barnevogner var noen nifse greier?

Torunn

Svar fra Turid Rugaas

Det er ikke noe i veien med schæferen, det er en myk og lettlært hund, meget sosial og flink som familie-medlem. Det er en del schæfer-eiere det er noe i veien med. Det skal liksom være tøfft å ha en schæfer, og den må dresseres og korrigeres og stilles enorme krav til, og det meste blir helt feil. Jeg har hatt flere raser selv, og trener alle slags raser, og jeg har aldri hatt en så enkel hund som schæferen. Men den må få lov til å utvikle sin selvstendighet og sine sosiale ferdigheter. Å undertrykke den totalt med dressur og stadig korrigeringer og krav til evindelig lydighet ødelegger alle de gode egenskapene i denne rasen.

Mange synes det er tøfft å ha en undertrykket schæfer, jeg selv synes det er tragisk. Den er så innstilt på samarbeide og å være en del av flokken at den nesten er selvlært lydig. Du mister ikke en schæfer, det sørger den selv for.

Det er en misforstått rase. Hvis noen ønsker en utfordring i hverdagen, så er det ganske mange andre raser de burde prøve seg på.

Det er riktignok avlet fram på høy-energi og «hysteri» de siste årene, men jeg tror likevel det største problemet er feil eiere til denne typen hund.

Turid Rugaas