Hei,

jeg følger med på Canis spm. og svar-sider jevnlig,
da jeg syns dere som svarer er ordentlig flinke.

Men; ihvertfall nå som Fjellanger hundeskole også
er kommet til, virker det som om det er ganske
stor spredning i de ulikes oppfatning av hunde-
oppdragelse. Selv om alle er opptatt av en positvi
vinkling (heldigvis!), får men veldig ulike svar
ettersom hvem man spør. Fjellanger hundeskole ser
f.eks. ut til å også dra inn grensesetting,
i enkelte tilfeller sammen med f.eks. vannsprut,
mens Turid Rugaas på «motsatt side» totalt avviser
og nærmest ser på alt slikt som mishandling.

Som hundeeier blir man jo litt forvirret av dette,
og spørsmålet mitt er derfor: Hva er egentlig
rett, og hva er best for hunden, og har dere
eksperter her så ulike meninger om ting?

Martin.

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei
Jeg skjønner godt at du er forvirret, og jeg vet ikke om jeg er i stand til å oppklare alle uklarhetene. Mye av det som oppleves som forskjeller har nok kanskje med ulik vektlegging å gjøre.

Vi har et sterkt fokus på læringsteori, og vår tilnærming til trening er preget av dette. Som du har observert er vi også opptatt av grensesetting i den forstand at vi fokuserer på å etablere hensiktsmessige regler for samhandling mellom hund og menneske, men også her er læringsteorien sentral fordi vi gjennom å forsterke det vi synes er hensiktsmessig atferd lærer hunden disse reglene.

Det er viktig å ikke blande straff og grensesetting. Grensesetting handler om å tydeliggjøre for hunden hva som er bra, slik at den velger å gjøre det som er riktig fremfor det som er uønsket. Å påføre ubehag (positiv straff) f. eks vannsprut kan bare brukes til å hindre hunden i å gjøre ting (definisjon på positiv straff er at det reduserer sannsynligheten for at hunden skal gjenta den handlingen den ble straffet for). Dette innebærer at straff ikke har noen plass i innlæring av ferdigheter. Bruk av straff er også risikabelt fordi det kan skape redsel hos den som blir straffet, den kan skape aggresjon hos den som blir straffet og ofte fører det bare til at individet blir smartere ( hunden lærer at det er dumt å gå opp i sofaen når noen kan se det).

Dette i kombinasjon med at det er svært vanskelig å ”time” straffen slik at hunden fatter hva den blir straffet for gjør at det oftest er mer hensiktmessig å lete etter andre metoder. Dette er godt dokumentert i læringsteorien. Vannspruten har vært i bruk på Fjellanger Hundeskole tidligere, men etter hvert har vi sluttet med dette basert på det som er nevnt over.

Når vi er svært skeptisk til å anbefale bruk av straff er det fordi vi vet at mange har en tilbøyelighet til å ville straffe altfor mye, og fordi det er så stor sannsynlighet for at det ikke vil virke. Mange av de vi møter i vårt arbeid klarer ikke å ”time” belønning skikkelig, og siden det er mye vanskeligere å straffe riktig er det så liten sjanse for at det skal lykkes at vi ikke kan anbefale det.

Det som er viktigst når det gjelder trening av hunder er hvorvidt tiltakene virker, og som oftest er vi ikke flinke nok til å måle effekten av de tiltakene vi setter i gang. Dette innebærer for eksempel at vi måler frekvensen av en atferd før tiltakene settes inn og måler det igjen en stund etter at tiltakene er satt i gang. Hvis vi skulle velge å bruke straff er det særdeles viktig å observer effekten av tiltakene. Ofte er det slik at folk har straffet hundene sine i årevis uten at det har noen påviselig effekt, og da er jeg tilbøyelig til å si at det nærmer seg mishandling.

Det er med straff som med basehopping, det kan gå bra, men sjansen for at det skal gå galt er altfor stor til at det kan anbefales..

Hvorvidt det er mishandling å påføre hunden ubehag er i bunn og grunn et etisk eller moralsk spørsmål som enhver må ta stilling til.

Hvorvidt man velger å anbefale straff er avhengig av hvilke krav man stiller til de metodene man velger. Hvis man er tilfreds med metoder som har en viss sjanse til å lykkes, men stor sannsynlighet for å mislykkes, og da med relativt alvorlige negative effekter kan man bruke straff. Vi har valgt å si at vi helst vil bruke metoder med størst mulig sannsynlighet for å lykkes (det vil jo alle), samtidig som vi vil redusere de mulige skadevirkningen til et minimum. Den naturlige konsekvensen av det er å fokusere på metoder som har færrest mulig skadevirkninger.

Med hensyn til ekspertenes uenighet er det ikke stort å si, annet enn at mange ganger har alle ekspertene vært enig men likevel tatt feil. Det er masse vi ikke vet om hunder, og i fravær av vitenskapelig dokumentasjon er vi henvist til å baseres oss på erfaring. Læringsteorien er relativt velfundert vitenskapelig sett, og vi har derfor valgt å basere vår virksomhet på det.

Med vennlig hilsen

Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS