Hei!

Jeg bodde en periode i USA og fikk meg der en Boston Terrier, fikk han ved 7 ukers alder, han var der en trygg og trivelig valp. Jeg flyttet hjem da hunden var 7 mnd og tok den med meg hjem. Hunden måtte stå 4 mnd. i karantene, hvorav 2-3 uker i isolat, i påvente av resultatet på rabiesvaksinen. Da vi kom for å hente han etter disse mnd. reagerte jeg over hvor «hånd redd» han var blitt, i tillegg var han blitt veldig tynn.
Kort tid etter at vi fikk han hjem kom den første utageringen mot mennesker. Jeg opplever at hunden er blitt utrygg og gjør utfall når han føler seg presset.
Går han løs hjemme og det passerer noen på veien, ruser ut fra gårdsplassen og jager de som passerer, her løper han rett bort til de forbipasserende, halser, hopper og napper i klærne deres. Hvis de som blir «angrepet» prøver å ta kontakt trekker han seg umiddelbart noen meter vekk og blir stående og halse.
Når alt er ved sitt vandte kan han slappe av, men blir anspent når noe avviker.
Har forsøkt å sosialisere han med å la han være med over alt, få hilse på mange mennesker, og da ta kontakt på eget initiativ. Han blir helt utslitt etter en liten by tur, ( små forhold her hvor jeg bor) og må sove resten av dagen.
Jeg kan nevne at han er helt vill etter sin ball, noe vi har utnyttet i situasjoner hvor han får hilse på fremmede. Han glemmer da sin redsel under leken.
Kan også nevne at han er blitt kasterert, uten at han ble bedre av det.
Jeg har nå gjort en del tiltak for å skjerme omgivelsene for min hund, høyt gjerde osv. men det hjelper jo hunden min lite.
Hva kan man gjøre, eller er det noe å gjøre med disse problemene?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg vet ikke hvor mye du kan rette opp de skadene som er blitt gjort. Å sette en så ung hund i karantene har vært et forferdelig sjokk for ham, og han er blitt tatt ifra hele den perioden han skulle lære å være trygg på mennesker og andre hunder. Du kan selv tenke deg hvor grusomt det må være å bli rykket opp fra alt som var trygt og godt, og uten en forklaring bare bli satt alene, i fremmede omgivelser, – det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at dette har vært helt forferdelig for ham. Jeg vet ingen hunder som tåler en slik karantene – og for en ung hund er dette katastrofe.

Det vil ikke hjelpe å kastrere en slik hund, det er ikke kjønnsdrift dette dreier seg om, men om dyptgående angst og sjokk, ettervirkninger av sjokk. Det har også vært helt feil å utsette ham for en masse sosiale ting. Etter så lang tid alene og uten mulighet til å lære noe av verden rundt seg, blir han faktisk verre av å få for mye av dette.

Det nytter lite å si noe om hva du burde ha gjort, men for å si det kort: han skulle vært skjermet en stund til han hadde vendt seg til deg igjen, og det nye livet sammen med deg. Og så gradvis, litt av gangen, latt ham finne ut av mere av verden.

Du må i alle fall begynne helt på nytt. Han skal skjermes helt en periode på noen uker, og bli trygg, – når du tror han er trygg og avslappet så kan du litt av gangen la ham få oppleve verden. Har han vært utslitt etter en tur, så er det altfor, altfor mye, han vil bli stresset, og stresset gjør at han overreagerer på folk og hunder og alt mulig annet. Når du skal begynne å sosialisere ham, så er 5 minutter ute på rolig sted hvor han kan se ting på litt avstand (parkeringsplasser, o.l) Øk gradvis til 10 min. og 15 minutter hvis han tåler det – han må ikke bli sliten. Det viktige er at han hunden må få utforske i sitt eget tempo og på sin egen måte. Går han rundt og snuser, så la ham gjøre et, følg bare med. Han skal gå på samme stedet noen ganger til han er trygg der, og deretter går du på et nytt sted, og varierer litt etterhvert.

Finn ei tispe han kan bli kjent med, og gå litt tur sammen med. 5 minutter første gangen ! så litt lengre og litt lengre.

Han må bli kjent med hunder og alt det andre, men IKKE FOR MYE PÅ EN GANG !

Jeg vet som sagt ikke hvor mye som kan rettes opp av den skrekkopplevelsen han har hatt, og du må nok regne med at den trygge og fine valpen du startet med nok aldri blir akkurat slik igjen. Det vil i såfall ta lang, lang tid, og mye omtanke fra din side. Først og fremst må du lese hunden din så du aldri utsetter ham for mere enn han tåler.

Ønsker du hjelp til dette for å sikre at du gjør det riktig, så kan jeg kanskje hjelpe deg, men dette blir først og fremst din jobb. Jeg håper du prøver, for hundens skyld.

Det kan tenkes at medisinering kan hjelpe ham. Jeg foreslår Clomicalm som kanskje kan ta angsten noe vekk, snakk med en god dyrlege om mulighetene. Ikke valium eller lign ! Men først og fremst blir det snakk om å la hunden få en sjanse til å bygge seg opp over tid.

Dette var veldig trist å høre om, og jeg advarer alltid folk mot å ta inn hunder som må i karantene. Det er ikke mange som tåler det. Jeg håper likevel det kan la seg gjøre å få ham såpass trygg og stabil at han kan få et godt liv. Til det trenger han deg.

Turid Rugaas