Hei Jeg er opptatt av pregnig og fra tidligere lærte vi å bruke disse periodene i valpens liv til å befeste ting vi kunne få brukt for senere.
Vår erfaring er bl. annet at flokkfunkjonen er mer påvirkbar ved 8 ukers alder en senere. Altså har vi ansett at det er en pregningsfase her, eller en lenke som passer inn i en kjede av ulike pregningslenker. Nå ser jeg at dette synet kanskje er gammeldags og ikke forenlig med vitenskaplige rapporter osv, men hva kommer det av at våre observasjoner på dette området stemmer så bra? iflg. enkelte innskrivere på Canis så virker det som om vi har grepet dette ut av det blå. Vi har vektlagt morens rolle i oppdragelsen ang. bitevegring, vi har latt valpen selv få løse tilpassede oppgaver i ulike trygge miljøer for å «vekke» «generallisering». vi trener spessiellt på å la valpen oppsøke oss ved 8 uker. Vi tar det med ro rundt 4 mnd alder da den er ustabil osv. Kan du gi meg noen tilbakemeldinger på hvorfor vi finner at dette stemmer så fantastisk i praksis eller mener du også at vi «gamlegutta» griper slikt ut av løse luften?
Ingar
Ingar

Svar fra Runar Næss

Hei Ingar,

na vet ikke jeg hvem «gamlegutta» er, men jeg er ikke noen ungfole selv, sa jeg ma nok regnes som en av dem 😉

Hvis jeg forstar ditt spoersmal rett, sa opplever du en «konflikt» mellom praksis og «nyere» teori – eller mellom gamle og nyere teorier innen hundetrening. Det tror jeg du har helt rett i. Jeg ser det pa mange omrader i handtering av bade hund, hest, og andre husdyr.
Jeg skriver «nyere» teorier, fordi det forsavidt ikke er NYE teorier – bare teorier som har blitt bedre kjent hos folk flest, og dermed fatt mer interesse og popularitet. Men jeg tror ikke det er her konflikten ligger! Jeg tror konflikten ligger i at vi diskuterer «elper & parer». Det er nemlig forskjell pa TEORIER og METODER!

Na er det engang slik, at for at noe skal kunne regnes som en TEORI, sa ma det liggen noe vitenskaplig bak som kan dokumentere eller sansynliggjoere en teori, eller et prinsipp. Sa finnes det mange ulike metoder a BRUKE dette prinsippet pa. I alle ar har gode dyretrenere brukt disse metodene, uten noedvendigvis a behoeve vite noe som helst om vilke prinsipp metodene var basert pa. Det er helt uinteressant hvis man i utgangspunktet og gjennom erfaring ser og VET hva som fungerer. Pa veien har endel mennesker laget sine egne «teorier» (tanker og spekulasjoner) om hvorfor metodene deres virker, og vi har fatt endel myter som i dag kanskje viser seg ikke a vare helt korekt. Men dette er altsa pa planet TEORIER! Teorier kan som kjent alltid diskuteres 😉

Problemet oppstar sa nar noen snakker om teorier, mens andre snakker om metoder! I en diskusjon blir det da umulig a forsta hverandre, med de frustrasjoner det foerer med seg 🙁

Legg ogsa merke til at jeg skreg GODE dyretrenere.
Det har vaert gode og darlige hundetrenere foer som na. De gode har nok ingen noen problemer med, men de darlige har noedvendigvis vaert tema for endel diskusjon. Dette er jo bare en prosess for a laere av hva som gikk galt – og hvorfor.

Sa Ingar – jeg tror du kan ta det helt med ro 😉
Denne fokuseringen pa nye og gamle teorier er en positiv utvikling som bidrar til at flere hundefolk forstar mer om a trene hund – og ikke et «angrep» pa hverken oss gamle i faget eller noedvendigvis pa vare metoder. Det er noe vi som hundefolk bor glede oss over!

Men for all del; ha alltid pa det rene om det snakkes om teorier eller METODER (teknikker)!!!
Da tror jeg vi unngar mye problemer.

Mvh,
Runar