Kjære Turid!

Jeg skriver fordi mitt hundehold er ganske vanskelig for tiden. Problemet er stress. Jeg har en hannhund av stor rase som ofte stresser seg opp voldsomt. Det er verst ute, når vi treffer andre hunder, mennesker, og når vi skal på besøk til andre. Jeg oppfatter hunden som en veldig glad hund, men også som lettstresset og at han fort kan bli usikker. Når vi møter andre hunder som er et stykke unna fyrer han seg enormt opp og viser aggressiv usikker oppførsel. Vi har hele tiden forsøkt å unngå å fremprovosere stresset hos ham og har forsøkt å drive forsiktig miljøtrening. Vi forholder oss alltid rolige og tar ham bare ut av situasjoner som kan gjøre ham vill. Vi forsøker samtidig å ikke gjøre ham usikker og prøver å la ham møte situasjoner som han takler greit. Hunden blir nå kastrert, vi håper dette kan roe ham ned litt. Jeg bekymrer meg imidlertid mye for stresset hans, jeg vil gjerne gjøre «det riktige» slik at han kan bli roligere og få det bedre med seg selv. Jeg tenker mye på at han må få det bedre enn han har det nå. Hvilke råd gir du til hundeeiere som meg?

Svar fra Turid Rugaas

Det er slett ikke lett å gi råd når en vet så lite om hunden og hundens hverdag og historie. Stress kan komme av så veldig mye, og noe av årsaken kan selvsagt være hormoner, men også mye annet. Kastraksjon er muligens en løsning, det kan jo høres slik ut, men det er like mulig at han har behov for omgang med andre hunder – et udekket behov her kan gi ganske store stress-utbrudd når de ser andre hunder.

Jeg ville gjøre følgende: – prøv en kjemisk kastrering først hvis dere er i tvil. Har dere bestemt dere for å kastrere, så gjør det.
– få en grundig sjekk av hunden samtidig
– få hjelp av en som har bakgrunn for å veilede om stress-problemer (jeg kan gjerne henvise dere til noen) – få en privat-time for å kartlegge alt som er nødvendig for å finne årsakene – det kan være ting dere ikke har tenkt på.
– bruk medikamenter for å ta toppen av hysteriet – etter kartlegging av problemet – vi har mange natur-medisiner som Bach´s blomster-ekstrakter, urtemedisiner, feromoner, osv – det kan være en riktig god hjelp – men sammen med trening
– sosial trening er nødvendig. Vanligvis starter vi med å gå tur sammen med annen hund, i samme retning, med avstand og i band. De pleier ganske fort å roe seg med hverandre, og kan starte med litt passeringer i stor bue, mindre bue osv. Disse teknikkene er helt nødvendifge for å hjelpe hunden til å takle møte-situasjoner, og de er effektive.
– Vær nøye med at mosjon og trening ikke blir for mye, ingen opphissende leker som ballkasting,
– og vær enda nøyere med hva dere gjør når dere ser andre hunder. Det minste negative fra deres side vil lett gi hunden negative assosiasjoner med den hunden han ser, så altså ingen «nei», dra hunden til seg, rykke i bandet, eller noe som helst annet.
– tren på å få hunden med dere ut av situasjoner (les boka mi «hva gjør jeg når hunden drar i bandet» – der får dere oppskrift på en metode dere kan bruke til akkurat dette.

Kontakt meg privat hvis dere ønsker navn på trener i nærheten av dere, så kan jeg henvise dere dit. Jeg tror det er veldig lurt å gjøre akkurat det.

Turid Rugaas