Hejsa!
jeg har en Goldenhvalp på 15 uger. Hun er en rigtig dejlig og glad «lille» hund.
Da vi fik hende, bed hun meget efter os og vores tøj/bukseben.
Jeg fik hende vænnet af med det, da det var ret voldsomt. Vi har små børnebørn der også kommer i huset, så også derfor måtte hun lære, at vi ikke var hendes kuldsøskende, hun bare kunne bide i.

Det lykkedes at vænne hende af med bideriet og hun gør det kun megt forsigtgit, når hun ind imellem «kommer til det» (når hun får sine vilde perioder, hvor tingene sker med 120 i timen ;-))

Mit spørgsmål går på, at hun, når vi kæler med hende, ligger og vipper med overlæben – sådan som en hund gør, når den vil bide. Hvad betyder det og er det noget jeg skal stoppe.

I stedet for at bide i os, når vi kæler med hende, bider hun nu i sine egne ben 😉 men meget forsigtigt.
Det er som om, at hun skal bide i noget, når hun kæles med. Men ser det som typisk hvalpeadfærd…

Ellers er hun en rigtig dejlig og charmerende lille størrelse, 😉
Hilsen Anne-Lise

Svar fra Runar Næss

Hei Anne-Lise,

og gratulere med en herlig Goldenvalp :o)

Kan hende er problemet alerede løst av seg selv, men jeg vil alikevel rette oppmerksomheten mot to viktige ting du skriver.

– vipper med overlæben – sådan som en hund gør, når den vil bide.
– når vi kæler med hende, bider hun nu i sine egne ben 😉

Nu er det selvfølgelig umulig for meg å «se» hva valpen egentlig gjør her, men begge disse ting vil normalt tenne en «rød lampe» hos meg, og gi grund til å se nærmere på valpens adferd. Nå er valper valper – og det meste med biting o.l. er normal valpeadferd og forsvinner av seg selv, men denne overleppen som kommer opp signaliserer en aggressjon. Sansynligvis en forbigående «lekeaggressjon», som nå signaliserer hva vi kaller «bite intensjon» (nettopp som du beskriver), MEN – jeg har også sett tilfeller der denne adferden har vært en UNDERTRYKKT aggressjon. En angst eller frykt for berøring eller kontakt som valpen ikke kan unslippe, men den tør nå heller ikke bite eller knurre, så den «smiler» med overleppen. Må IKKE forveksles med hilsing, der hunder også gjør denne smilingen.
Tenk bare igjennom om det skulle være noen grund til at valpen har blitt redd eller usikker på noen måte? I så fall må du gjennskape trygghet og tillit, slik at dette ikke sitter i til valpen blir voksen. Du må for all del IKKE forsøke å «straffe bort» denne type adferd – det gjør jo selvfølgelig bare det hele enda værre!

At hun biter i sine egne ben er heller ikke unormalt eller alarmerende, normalt sett. Du må på ingen måte «overdramatisere» noe av dette jeg skriver her.
Men det KAN være en stressreaksjon. I så fall må du tenke ut hva som kan være årsaken til stress – og det er ikke alltid slik vi tror.
Det KAN også være en frustrasjon eller et bitbehov som enkelt kan løses ved at hun f.eks. får flere biteleker.
Det kan også være vekstsmerter (voksesmerter) som gjør at hun «klør» i bena/kroppen og rett og slett bare biter seg av den grunn (helt normalt).

Det som er poenget – bortsett fra hvor vanskelig (og «farlig») det er for meg å forsøke svare på disse tingene over internet – er at potensielt alvorlige atferdsproblemer (som aggressjon) kan VIRKE tilsynelatende helt likt en normal valpeadferd. Det kreves at du tenker igjennom, vurderer og analyserer hva valpen har opplevd, hvordan den reagerer på normale og unormale situasjoner. Kan du finne noe «mønster» i hundens totale adferd som ikke virker normalt (eller ønskelig)? Har mennesker du ikke kjenner hatt kontakt med valpen, uten ditt tilsyn? Barna – har de kontakt med valpen uten tilsyn (BIG NO-NO!)?

Søk å skape ro og trygghet rundt valpen til enhver tid. Så vil du få en rolig og trygg voksen hund. Hold ALT stress og mas til et minimum – spesielt med barnebarna i huset.

Lykke til :o)

Mvh,
Runar