Hvalpeoppdragelse

Jeg sendte et spørsmål i begynnelsen av januar om vår nervøse toller som hadde bitt meg skikkelig. Jeg fikk svar fra deg om at disse problemene skulle vi ha gjort noe med for lenge siden. Vi har imidlertid fra et meget tidlig stadium vært i dialog med vår oppdretter, vår faste veterinær og lederen for Oslo Hundeskole hvor vi gikk på flere kurs med vår hund. Vi har lest alt vi har kommet over av hundelitteratur uten å finne ut av vårt «problembarn». Hans oppførsel ble slik at både vår veterinær og hundtrener sterkt anbefalte avlivning. De mente at når en hund har vært igjennom «bitebarrieren» er det ikke et spørsmål OM den biter igjen, men NÅR. Så det ble en meget trist avslutning på vårt toller-hold. Vi var selvsagt tilstede ved avlivningen, og det var en slags lettelse da vår veterinær utfra hundens reaksjoner etter innsovningssprøyten kunne konstatere at den hadde en skade på sentralnervesystemet eller en svulst på hjernen. Det forklarer det meste, og vi forstår at vi gjorde det rette. Som «gamle» hundmennesker så er tilværelsen uten hund utenkelig. Vi har derfor bestilt en valp som vi får i hus om 7 uker. Så nå leser vi alt om hvordan vi best mulig skal oppdra en liten skøyer igjen. Det er en engelsk springer spaniel som skal bli vår nye venn. Blandt de bøker vi har lest er også din bok om de dempende signalene. Utrolig spennende, takk skal du ha! Vi har også boken til Anders Hallgren. I tillegg har vi fått praktiske tips for valpeeiere fra oppdretter. Jeg er imidlertid blitt noe forvirret av forskjellige forslag til «straff» når valpen gjør noe galt. I boken «Lykkelige lydige hunder» av Hallgren bruker han en metode som heter å «lese teksten» for valpen. Da skal man sitte på huk foran valpen med nese mot nese og ta tak i kinnene til valpen. Så skal man fortelle den med vennlig men bebreidene tone at den har gjort noe galt. Men hvis jeg har forstått deg rett så skal man ikke stirre hunden direkte inn i øynene, spesielt ikke fra sittende stilling. I «oppskriften» fra vår oppdretter står det at vi godt kan riste den lille valpen og bruke streng stemme. Risting brukes ofte av tispen også og er ikke skadelig hevdes det der. Som du skjønner kan en stakkar som ønsker å gjøre det beste for hunden fra første start bli temmelig forvirret-. Ville bli glad for en kommentar til dette. Jeg lurer også på hva ditt syn på klikker-trening er. På forhånd takk!

Med vennlig hilsen

Unny K Muri

Svar fra Turid Rugaas

Jeg skjønner at dere vitrkelig ønsker å gjøre ting så bra som mulig, og det er fint.

Hallgrens metode med å «lese paragrafer» ved å stirre på hunden er rett og slett stygg. Det er en direkte trussel, og du vil se veldig fort hvor engstelig hunden blir når du gjør det. Ved å være litt observant så burde folk skjønne det. Hallgren har fått mye kritikk for dette rundt om i verden, også blant sine egne tilhengere i Sverige, men siden det er han som «oppfant» denne metoden har han ikke lyst til å gi seg. Konklusjon: ikke gjør det. Du vil skremme valpen.

Risting i nakken er det ingen god hundemor eller ulvemor som gjør. Valpenakker er meget skjøre, og du kan rett og slett knekke nakken på en valp ved å riste den. Ulver tar ikke valper i nakken, og det gjør ikke de fleste hunemødre heller – noen gjør det fordi de har blitt tatt mye i nakken selv, og det ser da ut til at atferden utløses. Det er ellers bare brukt i situasjoner hvor bytte skal drepes. Ved å riste dem etter nakken dreper de dem fort og effektivt. Konklusjon: ikke gjør det. Det er fysisk skadelig, og det skremmer valpen ettertrykkelig.

Det finns noen andre kilder også. Fra Canis får dere kjøpt Åsa Ahlboms: «Från valp till vuxen hund» – det står en del bra der. Dere får også videoen «Puppy love» gjennom Canis, og der vil dere også se bruken av klikker. Klikker-trening vil dere også kunne se i videoen: Take a bow».

Klikker-trening er et utmerket aktivitets- og hjelpemiddel. Det må brukes riktig – derfor videoene. Jeg bruker det ikke så mye selv, men det er absolutt fint å bruke.

Ellers må jeg bare si at all fysisk korrigering av valper er uheldig. De lærer ved assossiering, og vil lett kunne asossiere DEG med ubehag, at du kommer mot den, at du tar eter den, at du er tilstede. Valpen trenger sine foreldres omsorg i den tiden, ikke å bli skremt av dem. Vi sluttet med det (ihvertfall offisielt) overfor barn for ganske mange år siden – fordi det skapte så mye engstelse og andre problemer. De lærte dårligere på skolen, de ble passive, eller aggressive. Det samme skjer med hunder. Den beste lærings-situasjonen er når det er ro og tillit rundt hunden.