Hei!

Har per dags dato 2 hannhunder på 6 og 2,5 år og en tispe på 11 uker. Den yngste hannhunden er tålmodig og flink med valpen. De leker fint sammen (han er så forsiktig) og han går når hun blir for voldsom eller han er lei.

Den eldste hannhunden var flott når vi fikk hund nr. 2, mens han ikke er interessert i tispa. Han går bort når hun kommer og trekker seg fra matfatet etc. Et par ganger har han riktignok forsøkt å leke med henne, men har da invitert henne på en slik måte at hun har blitt usikker og satt seg ned. Da kommer hannhunden på 2,5 år stivbent bort til eldstemann mens han knurrer litt. Han stiller seg med siden foran eldstemann og skjermer valpen. Det ender med at eldstemann går og legger seg.

Den yngste hannhunden virker å ha blitt mye mer selvstendig etter at vi fikk valpen i hus. Dette er jakthunder og jeg merker at han søker bedre ut enn før. Dette kan selvfølgelig også ha med alder å gjøre, men han har aldri sagt fra til den eldste hunden på denne måten før. Han beskytter valpen og passer på også når vi er ute. Vi var på tur med en annen hannhund på 2 år, og yngstemann holdt seg lenge i nærheten av valpen før han tok seg en «runde».

Dette er egenlig ikke noe problem, jeg er bare nysgjerrig på hva som holder mellom hundene. De to hannhundene leker mye med hverandre og yngstemannen tar ofte initiativ, men er ikke alltid med på leken når det er omvendt. Holder yngstemann på å overta «sjefsrollen» eller anser han kanskje valpen som sin ressurs?

Takk for svar!

Hilsen Nyskjerrig

Svar fra Gry Løberg

Hei Nysgjerrig
Dette er ikke lett å svare på. Av og til ser vi hunder anse valper som sin ressurs, hunder kan i perioder f.eks bli bere voktende, d.v.s. de bjeffer mere en periode mens valpen er liten, for så å bli seg selv igjen når valpen har blitt stor. Det er mye som forteller hvem som er «sjefen», men «sjefen» trenger ikke alltid være «sjef» i alle situasjoner. Det kommer ann på så mye. F.eks. er det ikke uvanlig at hanner bestemmer over tisper, at eldre bestemmer over yngre, erfarne over uerfarne, den som hadde en attratktiv ressurs først bestemmer ofte over den, samtidig har hunder ulike preferanser slik at noen anser f.eks. en god liggeplass som mere viktig enn oppmerksomhet fra eier. Dette forholdet etableres vanligvis mellom to hunder. Har du fler enn to hunder vil den som bestemmer over flest hunder i flest situasjoner ofte ses på som sjefen.
Husk at sjefen er den som bestemmer over tilgangen til en attraktiv ressurs.

Når det er tre hunder hender det av og til at to hunder, som hver seg ikke sjefer over den tredje, kan «rotte» seg sammen og ta over tilgangen til en attraktiv ressurs. Slike konstellasjoner kan være grobunn for konflikter om en av de to, som er på lag, blir alene med den tredje hunden.

Slike etablerte domiansforhold er viktig for å beavre fred og ro i flokken. Men det er av og til vanskelig for oss mennesker å se hvem som er den dominante i alle sammenhenger fordi de skifter fra situasjon til situasjon, og at forholdet er så greit og avklart at vi ikke ser noen tegn konflikter. Samtidig er dette vanskelig å se når en har valper og unghunder i huset. Disse hundene har enda ikke etablert noen naturlig plass i gruppen og vi vil lettere se posisjonen den når den blir voksen.

Håper dette ga svar på noen av ndine spørsmål.

Vennlig hilsen
Gry Løberg

www.manimal.no