Hei!

Har per dags dato 2 hannhunder på 6 og 2,5 år og en tispe på 11 uker. Den yngste hannhunden er tålmodig og flink med valpen. De leker fint sammen (han er så forsiktig) og han går når hun blir for voldsom eller han er lei.

Den eldste hannhunden var flott når vi fikk hund nr. 2, mens han ikke er interessert i tispa. Han går bort når hun kommer og trekker seg fra matfatet etc. Et par ganger har han riktignok forsøkt å leke med henne, men har da invitert henne på en slik måte at hun har blitt usikker og satt seg ned. Da kommer hannhunden på 2,5 år stivbent bort til eldstemann mens han knurrer litt. Han stiller seg med siden foran eldstemann og skjermer valpen. Det ender med at eldstemann går og legger seg.

Den yngste hannhunden virker å ha blitt mye mer selvstendig etter at vi fikk valpen i hus. Dette er jakthunder og jeg merker at han søker bedre ut enn før. Dette kan selvfølgelig også ha med alder å gjøre, men han har aldri sagt fra til den eldste hunden på denne måten før. Han beskytter henne og passer på også når vi er ute. Vi var på tur med en annen hannhund på 2 år, og yngstemann holdt seg lenge i nærheten av valpen før han tok seg en «runde».

Dette er egenlig ikke noe problem, jeg er bare nysgjerrig på hva som holder mellom hundene. De to hannhundene leker mye med hverandre og yngstemannen tar ofte initiativ, men er ikke alltid med på leken når det er omvendt. Holder yngstemann på å overta «sjefsrollen» eller anser han kanskje valpen som sin ressurs?

Takk for svar!

Hilsen Nyskjerrig

Svar fra Turid Rugaas

Dette har ikke noe med sjefsroller å gjøre. Den eldste vil fortsatt være den eldste og den som har «papparollen», men de har rett og slett, eller sine talenter, gått inn på en arbeidsfordeling. Den yngste har tydeligvis mere talenter for barnepass og oppdragelse, og tar ansvar overfor valpen. Den andre bryr seg ikke så mye, men det høres ut som han har akseptert familieforøkelsen.

Det er alltid artig å se hvordan de takler forskjellig det som skjer. Det finns ingen oppskrift som skal følges, og de har individuelle talenter og personligheter. I en normal vill flokk deler de gjerne på jobbene på denne måten, og noen voksne individer er ikke så lekete av seg, og gjør helst voksne, alvorloge jobber – selv om din eldste faktisk da har gjort et forsøk på å være hyggelig med valpen.

Det må være morsomt å være vitne til disse tingene !

Turid Rugaas