Jeg har lyst til å bo på en gård med hester når jeg blir voksen. Jeg leter etter en hund som gidder å gå lange turer, men som ikke trenger 3 timer hver dag. Den må ikke være aggresiv, like barn/andre dyr og helst være glad i litt agility, hvilken rase foreslår du? Jeg er ganske sprek. Jeg har tenkt på norwich terrier, welsh terrier (jeg kjenner noen sånne hunder) og newfoundlander.
Hvilken hunderase?
Svar fra Jan Vidar Dahle
Vet du, da jeg var liten, hadde jeg lyst til å bo sånn at jeg kunne ha mange dyr, en hel drøss med snille hunder. Og nå er jeg voksen og bor akkurat sånn. Det er helt topp.
Men før jeg fikk min første hund som voksen, levde jeg en del år uten hund i det hele tatt. Og selv om det var dumt å ikke ha hund, tror jeg ikke det ville blitt noe bra for en hund å være hos meg i den tiden. Først når vi bor fint til og kan ta godt vare på hunden, er det på tide å skaffe den. Å ha hund er nemlig et stort ansvar. Hunden skal ha mat og reint vann, turer og dressurtrening, masse kos. Og så liker den ikke å være alene lenge av gangen. Når vi skal på ferie så må hunden være med hvis ingen kan passe den for oss. Derfor drar vi til fjells i ferien, siden det er der det er finest å være sammen med hunden.
En gang hadde jeg lyst til å reise til Brasil og bli litt kjent med de som bor der, og kanskje gå på ananasslang, men vet du, det kunne jeg ikke, fordi jeg ikke kunne reise fra hunden min. Sånn er det å ha hund.
Det med valg av rase eller hundetype er opp til hver og en. Jeg har ikke noe råd, siden smak og behag er så forskjellig. Men siden du er spesielt sprek, og siden du kanskje skal ha hest også, så tror jeg du trenger en hund som er ekstra flink til å løpe. Da kan du ri og så kan hunden løpe ved siden av. Hvis hunden din skal være mye utendørs så må den også ha varm pels. Ikke vet jeg, men kanskje en gjeterhund ville passe bra?
Det som jeg er veldig opptatt av, er at vi velger sunne og friske hunder. Da er det viktig at vi kun avler på hunder som er modige, glade og trygge. De må også være skikkelig spreke og ikke ha noen sykdommer som kan være arvelige. Hvis mora eller faren til valpene har en sykdom, så kan valpene også få den sykdommen. Og det er helt galt, selv om mora eller faren er vår hund og vi har lyst til at den skal få valper. Hvis det er noe galt med en hund, må den ikke brukes i avl! Det er bedre å kjøpe en valp fra noen andre, enn å avle på en hund som kanskje ikke er så bra avlsdyr.
En annen ting er at du må sjekke grundig hva hundrasen egentlig er beregnet til. En jakthund er for eksempel best hvis du skal jakte mye, mens den kanskje ikke er noe bra dersom den skal gå sammen med hønene på gården din. En sledehund er fin å bruke til friluftsliv, men er ikke alltid glad i å bo inne i en by, uten gode turmuligheter. En labrador blir ikke noe glad hvis den ikke får lov til å hente ting for deg (apportere).
Forresten syns jeg ikke det er viktig hvilken farge hunden har. Hvis den er glad og flink, så blir den pen uansett, syns jeg. Blandingshunder kan ofte være utrolig fine, de også. Min fineste hund heter Balder, og er en stor polarhund som nesten ser litt ut som en ulv. Men jeg har også en liten tass som heter Ray, og som er utrolig fin, men på en helt annen måte. Begge to er sledehunder, og en dag uten en fjelltur er helt borkastet for disse to hundene.
Jan Vidar Dahle