Jeg har en schãfer han på 10 1/2 år som har forkalkning bakerst i ryggen. Han har ingen smerter, men de siste to-tre månedene har han vært veldig vinglete i bakparten, og det hender ofte at bakbeina svikter under han og han detter ned på skinka. Dette skjer når han blir litt for ivrig til å komme seg opp eller om han snur seg fort når han småløper. Det hender han også mister balansen når han står og løfter på beinet for å tisse. I tillegg drar han litt på bakbeina slik at vi kan ikke gå på grus eller asfalt, da skraper han opp klørne slik at de begynner å blø. Så vi må gå turer på gress….
Jeg kan fortelle at han er like glad og ivrig som han alltid har vært, så det synes ikke å være smerter forbundet med dette. Men jeg har smerter for gutten min… Det er så ufattelig trist å se han slik. Og jeg er så usikker på hvor lange turer jeg kan la han gå (nå går vi ca. en halvtime hvor han går løst og i sitt eget tempo). Er livredd for at beina skal svikte helt når vi er ute på tur, så jeg går aldri tur uten mobiltelefon nå….
Og det som gnager meg mest, og som jeg gruer meg for å spørre om er: Hvor lenge kan han gå slik? Jeg har ikke lyst til å måtte bære han til veterinærer, men vil også selvfølgelig beholde han så lenge som mulig.
Jeg gruer meg for å spørre veterinæren min, for jeg vet at jeg kommer til å «knekke sammen» om han gir meg dårlig nytt. Da er det bedre å kunne lese «dommen» i fred og ro på pc-skjermen….. Ja, jeg er vel litt feig, men jeg er så ufattelig glad i denne schãfer-pjokken!!!

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei
Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg, for en hund en har hatt så lenge blir jo en god venn og en familiemedlem.
Schæfer sliter med flere problemer i ryggraden når de kommer opp i din hunds alder. De kan ha spondylose, altså forklakninger og bro-dannelser som stiver av bakre rygg, og som og kan klemme på nerver og gi forandringer som du beskriver. De får også ofte noe som før kaltes Schæfer –myelopati, eller degenerativ myelopati på fint. Dette viser seg som en langsom forverring av koordinering og følsomhet med bakbeina og bakparten. En vet ikke årsaken til sykdommen. Men symptomene oppstår pga økende tilbakedanning av den hvite substansen i en del av ryggmargen. Hunden blir ofte verre ila en 5-6 måneder. Det kan starte med at de sliter med å reise seg, og går usikkert med bakbeina og har dårlig koordinering. Etter hvert blir muskelmassen på bakparten mer og mer redusert, og halen henger ofte slapt ned. Ofte kan denne sykdommen forverres av andre sykdommer som forkalkning og leddslitasje. Det finnes ingen behandling hvis dette er hva som feiler din hund. Men forkalkninger og smerter i fm dette kan bli bedre med smertelindrende medisiner og kosttilskudd.
Derfor synes jeg du skal mote deg opp og få tatt en skikkelig undersøkelse av hunden. Din dyrlege vil ta en skjelettundersøkelse og en nevrologisk undersøkelse. Selv om en hund sjangler og er litt ustø så må en alltid se på helhetsbilde. En hund må få bli gammel med de skavankene dette innbefatter, men den skal selvsagt ikke lide. Jeg synes du skal gå turer med hunden sin så lenge den vil dette, og virker fornøyd. Gjerne flere korte turer for dagen, i dens eget tempo. Dette vil holde ledd myke, og hjelpe på muskulaturen.
Lykke til
Mvh dyrlege Marit Vader, Dyret i Sentrum AS, Narvik