Hei,

Vi har en 4 mnd. gammel dalmatiner valp (tispe) som vi forsøker å gi så god opplæring som mulig. Vi går på valpekurs og har selvfølgelig også aktiviteter alene. Hun er veldig flink (synes selvfølgelig vi) og har lært standard øvelsene sitt, dekk, kom etc. Det jeg lurer på er hvor mye man kan kreve av en så ung valp. F.eks. når det gjelder innkalling er hun kjempeflink når vi er på tur i skogen og det ikke er for mange fristelser. På jobben derimot (hun er med meg på dagtid) blir luftingen/turene ofte gjort på samme sted med flere fristelser og hvor hun også er veldig trygg og da kan hun enkelte ganger virke ‘døv’. Er hun opptatt av noe er ‘kom’ et fremmedord. Jeg vet jo at man ikke bør rope på hunden når man tror det mislykkes – men heller bør gå å hente den. Men – når kan man begynne å ‘kreve’ at den bør komme i slike situasjoner? Når den er voksen (2 år)? Eller….

Årsaken til sp.målet er at vi ønsker en glad og lydig hund og ikke ønsker å kreve for mye på dette stadiet.

Mitt andre spørsmål er hva man bør gjøre når valpen får sine ‘raptus’ perioder om kvelden (etter at vi har vært på dagens hovedtur)? Veldig ofte når vi kommer inn igjen er hun super turbo og vil helst smake på alt, ta nye rundetider mellom kjøkkenet og stuen etc. Skal vi bare overse?

På forhånd takk for hjelpen!!!!

Svar fra Turid Rugaas

Du skal ikke kreve noe som helst av en valp. Vi trener litt, og etterhvert blir de flinkere, men du vil alltid komme i situasjoner hvor hunden blir «døv» og må hentes istedet for å være såkalt lydig. Hvorfor ? Fordi bl.a. jaktinstinktene hos hunder er så mye sterkere enn evnen til lydighet. Jakt har med overlevelse å gjøre, det har absolutt ikke lydighet, som er ferdighetsøvelser og ingenting annet. Når en hund snuser intenst på noe, så BLIR den faktisk døv – den har slått over på kanal NESE, og da er alt annet slått av. Den hører ikke – bokstavelig talt. Ikke mas – gå heller og hent den, hvis du må. Vanligvis venter jeg noen sekunder til den verste intensiteten har gitt seg, og roper da – og da kommer den.

Et liv med hunden betyr også kompromiss, og kan ikke alltid gå på at hunden skal være lydig og vi kreve. Da får dere aldri en virkelig glad hund. Tren på nødvendige ting, ha som mål at hunden skal bli ganske lydig, men ha også et åpent sinn for at det vil v’ære situasjoner hvor dere må hjelpe hunden, og gjøre andre ting enn bare å kreve.

Lydighet er helt unaturlig for hunder, de er meget selvstendige av natur og flinke til å løse konflikter og finne ut av ting. La hunden din få en reell sjanse til å utvikle dette også. Det er bare fordi de er så utrolig fleksible at hunder finner seg i alt det vi driver med.

Turid Rugaas