Hei, jeg skulle gjerne hatt noen rettningslinjer å gå etter når det gjelder mengde mosjon i forhold til hundens alder/rase. Mitt inntrykk er at ingen er helt enige i denne saken.. Men en ting bøkene er enige i, er at det er viktig for valpene/unghundene å opparbeide muskler gjennom klatring og turer i «ulendt» terreng. Min hund er en cockerhann på 9 måneder. Han skal stort sett være en turkamerat, og vi skal begynne med sportrening nå. Så jeg lurer på om du har noen tips til hva som er passelig mengde mosjon nå, og videre fremover ettersom han blir eldre. Nå går vi ca. 1/2 times tur i skogen omtrent daglig, i tillegg til lufteturene. Er dette mye/lite? Blitt veldig takknemlig for svar!!!

Svar fra Turid Rugaas

Dersom hunden tusler omkring løs i skogen og du rusler avgårde sammen med den, ja da tviler jeg på at hunden din kan overtrenes fysisk. En liten cocker spaniel er praktisk talt utvokst før ettårsalder, så du trenger ikke tenke på hunden som valp lenger i forhold til mosjonsmengde. Og får den en halvtime/time løs i skogen fem, seks dager i uka er den også i form for turlivet ditt. Dersom kondisjonen skal utvikles videre må vel turene vare noe lenger, og da må hunden ha et par, tre dager uten fysisk trening i uka også.

Men strengt tatt er ikke målrettet utholdenhetstrening nødvendig for en familiehund. Verken i forhold til å fungere som turhund eller i forhold til hundens trivsel og velvære. Jeg har også selv lagt merke til at dette med fysisk utfoldelse er et emne for diskusjon. Hva mener vi egentlig med «mosjon» og med «trening». Er hensikten å trene hunden til å bli en toppidrettsutøver eller er vitsen først og fremst at du og hunden skal trives best mulig? Dersom du følger med små barn som leker fritt ser du at de både er i fysisk og mental aktivitet all den tid de er våkne. Intensiteten veksler fra det voldsomme til det helt rolige. Sånn er hundevalper også.

Voksne hunder konsentrerer seg derimot lengre tid av gangen og løper raskere og mer målrettet, men hviler også en del av tiden de er våkne. Både valper og voksne trives nok best med mer fysisk og mental stimulans enn de fleste hundeeiere greier å følge opp. Generelt tror jeg hunder og mennesker er skapt for å bruke kroppen mye. Hundene mine er aldri mer tilfredse enn når vi er på lange turer. Jeg har aldri sett hundene mine bli stresset av å jakte fire-fem dager ukentlig gjennom flere måneder. Like lite stresses de av å rusle i bånd med kløv eller i selen foran pulken dag etter dag, uke etter uke. På det lengste har hundene mine og jeg vært på turer som har vart sytti-åtti dager. Jeg må innrømme at det først er på sånne turer at jeg ser hva hundene er skapt for, at de lever og ånder for utfoldelse i naturen og at de er skapt for å slite litt innimellom måltider og hvile. Eneste grunn til at hunder kan fungere også i vårt sløve hverdagsliv, er at de er tilpasningsdyktige, ekstremt knyttet til etablerte vaner og lojale overfor flokken.

«Hyperaktivitet» eksisterer nok blant hunder, og enkelte er nok alt for ambisiøse med hensyn til fysisk trening av hunden. De overdriver da monoton trening, så som sykling, og lar ikke hunden få varierte aktiviteter, lek, sporoppgaver og ikke minst uforstyrret hvile. Jeg kjenner meg likevel ikke igjen når enkelte hevder at for mye fysisk aktivitet skaper stress og disharmoni. Det viktige er at hunden også skal lære seg å koble av i alle miljøer de oppholder seg i, ikke minst i skogen. I blant bør hunden kobles og gå med slakt bånd noen minutter, og når jeg setter meg ned kobler jeg alltid hunden og venner den til å ligge og virkelig slappe av og helst sove. Dessuten trener jeg litt dressurøvelser og sporoppgaver både i skogen, i fjellet og i bebyggelsen, for at hunden skal føle samhørighet med meg og for at den skal kunne konsentrere seg og siden koble av uansett hvor vi ferdes. Jeg liker ikke at hunden blir hysterisk om jeg åpner bildøra eller vi nærmer oss et skogholt. Da har vanene mine gjort den alt for stresset. Heller vil jeg ha en hund som i sånne tilfeller er litt opptatt av meg også, og kanskje konsentrert om en arbeidsoppgave den forventer. Ofte foretrekker jeg å begynne fjellturen med en liten sporoppgave, ikke med å slippe hunden løs.

Mange hunder tilbringer 22 timer eller mer i døgnet i en dorsk tilstand mellom søvn og våke, uten å få bruke sine sanser og sin fysikk. Dette er definitivt dyrplageri. Hunder er ikke sofagriser, men hundeeiere lykkes i blant med å forvandle de mest praktfulle hunder til harske medisterpølser. Det er aldri hundens skyld! Jeg har sett hundeeksperter og et utall hundebokforfattere uttale seg om at den og den rasen trenger så og så mange timer mosjon hver dag. Jeg har også hørt fysioterapeuter fortelle hvor mange timer mennesket egentlig bør være fysisk aktiv hvert døgn (minst ti timer, sa en ernæringsforsker i et radiointervju jeg hørte!). Men hva de mener med «fysisk aktivitet» og «mosjon» er uklart. Jeg vet heller ikke hvordan de har regnet ut et bestemt tall. En av de aller fremste hundeekspertene, Anders Hallgren, skrev i en artikkel at hunden i hvert fall bør få to timers rusletur løs i bånd foran eieren daglig, hvor den får tid til å snuse og utforske omgivelsene. Dette tror jeg i hvert fall er riktig. I tillegg trenger hunden utvilsomt mental stimulering, særlig det å søke og lete opp ting ved hjelp av nesen. Og så må hunden få boltre seg løs eller i langline i skogen nå og da, hvor den må balansere, hoppe, gjerne svømme, snuse, løse problemer, leve.

Jan Vidar Dahle