Hei!

Jeg har en schäfervalp på 2,5 måneder og lurer litt på hvor mye hun skal aktiviseres. Nå går vi max 20-30 min en gang om dagen, pluss en eller to kortere og unevnelig antall «tiss-tiss-snille-deg-det-regner»-turer. Oppdretter mener valpertåler dette bra. I tillegg blir det jo litt miljø-trening i form av bilkjøring, tur til butikken, venner mm.

Jeg synes dette ser ut til å fungere bra, og hun har mye lekeenergi til overs også etter turene. Men nå hører jeg fra flere steder at valper ikke skal gås tur med, at de bare skal aktiviseres osv. En refererte til Turid Rugaas om at riktig dose tur for valp var 10 min ved 3 måneders alder, deretter legge på 5 minutter per måned opp til ett år, deretter det nivået man ønsker å fortsette med. Vet ikke om dette er korrekt referert, men det reflekterer mye av det jeg hører fra andre hundeeiere, også ansatte i dyrebutikker og oppdrettere. Argumenet er at man skaper en stresset hund av for mye turgåing.

Jeg tror både jeg og hunden blir gale om vi bare skal gå 10 minutters tur om dagen. Jeg ser ingen tegn til stress, annet enn at hun har en tendens til å våkne hver gang vi reiser oss og fotfølger oss i huset. Ellers sover hun godt om natten, og takler all miljøtrening veldig fint. Setter vi oss rolig ned roer hun seg enten ned, eller så går hun bananas med dobørster, aviskurver, og andre mer eller mindre egnede leker. Hun har mye energi – elelr er det ikke så lett å skille energi og stress for et utrenet øye?

Kan du skissere opp et ansvarlig aktivitetsopplegg for oss? Hvor mye og hvor ofte? Kan nevne at vi bor rett ved skogen, så mye av turene blir på mykt og kupert underlag. Bortsett fra at bare turen fram og tilbake til skogkanten overstiger hva andre mener er for mye mosjon… Vil jo ikke skape den typiske overstressede schäferen som aldri klarer å koble av, og da er det vanskelig å trosse andres råd! Blir veldig takknemlig for svar. Kan også nevne at hun kommer fra friske schutshund-kårede foreldre, og vi ønsker å bruke henne sånn middels mye til bruks (men vi er også aktive sofagriser… så vil ikke legge opp et voldsomt ambisiøst treningsnivå)

Maria

Svar fra Jan Vidar Dahle

Selv liker jeg å sammenlikne hundevalper med unger. Valper har naturligvis bedre utholdenhet og løpskapasitet enn menneskebarn, likevel er nok ikke forskjellene veldig store. Etter min mening kan du sammenlikne en åtte uker gammel valp med en femåring. En valp på fire måneder kanskje med en åtte- eller niåring. Hva trenger et barn? Mye søvn, utvilsomt, og at aktiviteter er morsomme og varierte, ikke alt for monotone.Aktivitetsbehovet er alt i alt stort. For mye stillesitting er ikke bra. De må gjerne bli andpusten, men ikke slite for å bli det. Aktivitetene må innebære mulighet for å balansere, utforske, være kreativ og være passelig utfordrende. Mye ensomhet er definitivt ikke bra, men når de sover bør de få fred. All fysisk og mental aktivitet for valper og barn er basert på lek. Lek er naturens egen måte å utdanne barn på.

Turid Rugaas er så vidt jeg har forstått opptatt av at hunder skal få utvikle sine naturlige anlegg for å dempe eget og andres stressnivå. Valper skal ikke herses med. De trenger en rolig atmosfære. Det som kanskje stresser valper mer enn noe annet, er intens og uregelmessig stimulering. Hvis valpen får en halvtime løs i skogen hver dag, så vil en plutselig helgetur på mange timer være belastende og stressende, både mentalt og fysisk. Det er altså i mange tilfeller hva hunden er vant til som avgjør hva som stresser den og hva som gir den overskudd. Husk også på at litt stress er bra, mens ensidig, monotont og uspontant stress kan være svært negativt.

Stress knyttes ofte til bestemte tider og steder. Hvis hunden ikke har lært å sitte rolig og koble av i skogen, at skogsturer bare betyr ellevill løping, så stresser den i skogen. Hvis den er vant til å gå tur klokka fem hver ettermiddag, så stresser den da. På samme måten kan hunder vennes til å holde et lavt stressnivå i stadig flere sammenhenger, ved at for eksempel aktivitetsnivået holdes lavt og hundens miljø er avstressende. Dette fungerer altså helt ned til nivået der hunden blir så understimulert at stressnivået øker igjen.

Og så litt mer konkret om hvor høyt aktivitetsnivå valper trenger. Slingringsmonnet kan være stort, la det være sagt. Valper er selv flinke til å veksle hyppig og intenst mellom aktivitet og søvn, bare de får mulighet til det. Livlige valper bør dempes noe. Selv lar jeg valper får styre turene selv. Jeg går helst bak dem. De bestemmer da helt selv hvor for det skal gå, hvor lenge det skal snuses og stoppes eller om vi rett og slett bare skal legge oss ned og hvile. Hele tiden legger jeg merke til antydning til trøtthet, noe som alltid fører til stans og at jeg prøver å hjelpe valpen til å få sove. Da kan fanget være et bra sted for den, med rolig stryking på brystet eller bak ørene.

Ute i valpegården har jeg nå et kull på sju valper som er seks uker gamle. De leker hektisk rundt tre-fire timer dagen nå, fordelt på omntrent fire runder. Mora er der hele tida, og hun sover stort sett. Hennes rolle er altså å dempe alt sammen ned en smule. En valp som nærmer seg henne ender som regel raskt med å sove i favnen hennes. Det er jo interessant. Hun prøver ikke å øke deres naturlige aktivitetsnivå, tvert om.

Selv har jeg bestandig vært ganske aktiv både med valper og unghunder. Det har fungert fint. Men skippertak fungerer ikke. Og jeg har vært svært nøye med å lære valpene å sitte og se på alt mulig sammen med meg. For eksempel liker jeg å lære valpen å sitte sammen med meg og se på at andre hunder leker. Helst holder jeg på helt til valpen sovner. Det samme i skogen og i tettbegyggelsen. Allerede tidlig vil jeg at hundene lærer å hvile og sove i skogen. Mine nå seks ukers valper har flere runder soving i skogen bak seg allerede. Vi går da rundt 30 meter før jeg setter meg. Tispemora holder jeg innved meg. Valpene leker og snuser helt til de blir trøtte og sovner. Helst skal jeg da sitte der helt til de våkner, men siden dette tar tid, ender det gjerne med at jeg løfter dem forsiktig opp og bærer dem hjem til soveplassen.

Når valpene mine er rundt tre måneder begynner jeg noe som kan kalles egentlige turer, altså at jeg går mer enn jeg sitter. Selv om jeg går bak og det blir mye stopping, beveger vi oss en del. Rundt halvannen time i skogen på denne måten er passe. Egentlig øker jeg ikke lengden noe særlig etter dette. Halvannen time dagen er helt fint. Vi kan godt være ute i skogen en hel dag, men jeg går ikke skikkelig mer enn halvannen time. En firemånders valp rusler uten problemer i fire timer på en søndagstur – det er ikke det – men bruk fornuft.

Først når valpen blir sju-åtte måneder gammel trener jeg dem mer regelmessig og litt mer utfordrende. Ikke så lenge av gangen, men litt sykling, løping og gåing i skogen. Et par dager uten fysisk trening i uka er bra. Ved denne alderen har jeg ikke lenger noen tidsbegrensning på rusleturene, i hvert fall ikke når hunden går i bånd.

La meg til slutt få legge til at av de trettitalls hundene jeg har hatt har vel ingen vært særlig stresset av seg. De har sant og si blitt veldig rolige, alle sammen. Ingen har fått noen som helst form for skjelettlidelser, heller ikke når jeg har hatt raser hvor dette er alt for vanlig. Jeg tror forklaringene på dette er mange (fôring med kjøtt i stedet for tørrfôr, relativt høyt aktivitetsnivå nøye tilpasset valpens forutsetninger og selvfølgelig at jeg forsøker å være rolig, konsekvent og vennlig selv). Når det gjelder mosjon ligger nøkkelen i regelmessighet, at hunden ikke utsettes for noe den ikke er gradvis tilvennet. Valper og menneskebarn må leke og boltre seg ganske mye, helst i skogsterreng, for å utvikle motorikk og balanse. Leddfester er også helt avhengige av daglig, variert belastning for å utvikle seg normalt.

Om dette svaret gjorde deg noe klokere vet jeg ikke. Hundefolk har ulike oppfatninger, som vi vet. Vi snakker ikke om fasitsvar her, men om synspunkter og ulike erfaringer. Problemene er dessuten ulike i de forskjellige hundemiljøene. En valp i en barnefamilie kan for eksempel risikere å få alt for lite ro og fred. Det samme skjer i blant med valper som eies av alt for ambisiøse og ivrige eiere. Mitt beste råd er å forsøke å forstå hvordan valpen har det, «lese» den. Og er du i tvil så vær heller forsiktig enn det motsatte!

Jan Vidar Dahle