Så på Åpent forum en interessant diskusjon om hvorvidt hunder setter pris på nærhet og deres behov for trygghet.
Har sakset følgende fra diskusjonen «Hunder, nærhet og kroppssoner»:
«I løpet av hele hennes oppvekst har jeg vært forundret over hvor nær hun vil være, hvor tett innpå oss. Etterhvert har jeg også blitt mer og mer nysgjerrig over det som på meg virker som den totale trygghet ift kontakt. «
I diskusjonen fortelles de triveligste historier om hvor koselig mange har det sammen med hundene sine rundt om de de norske hjem 🙂
Hva tenker du om dette med behov for fysisk nærkontakt og trygghetsfølelse for hundene våre? Hvor dypt forankret ligger dette hos hundene, sett fra naturens side (f.eks hos hunder i vill tilstand)?
Svar fra Turid Rugaas
Det er voldsomt sterkt. De har et stort behov for nærhet, som du kan se igjen i ulver/hunder som ligger tett inntil hverandre så sant de kan få det til, er tett sammen – men det er med deres egne, egen flokk som de er trygge på. Kjerneflokken har en helt spesiell betydning for hunde-dyr, og de har behov for å være sammen, holde sammen, søke til hverandre.
Det er nødvendig og viktig for hunder med denne trygghetsfølelsen og nærkontakten. Det skaper større flokk-følelse og gjør dem mere sosiale. Det er grunnen til at hunder som ikke får denne nærheten, enten fordi de står i gårder ute mesteparten av tidea, eller ikke blir tatt på, og får nærkontakt av sine eiere fordi de har denne misoppfattede meningen at «brukshunder ikke skal klappes», de hundene får problemer på grunn av udekkete behov, og følelsen av ikke å høre til, rett og slett føle seg utelukket av flokken. Og det er sterkt for et hunde-dyr.
Ønsker du en hund som virkelig føler seg en del av din flokk, og vil ha tryggheten det gir å være inkludert – så gir du mye nærkontakt og trygghet til hunden din. Jeg jobber mye med omplasserte hunder, og ser hvilken forskjell det gjør på et individ som får dette. Fra å være usikker og føle seg utestengt til å bli trygg og sikker og føle seg knyttet til eierne.
Turid Rugaas
