Jeg har 2 cavalierer, en valp på 7 mnd og en voksen på 5 år, begge 2 tisper. Jeg prøver å bruke positive metoder for innlæring, og begge er veldig kosete og liker å ligge på fanget mitt. I dag har vi vært på valpeskue med valpen, og i går var det et kurs i utstillingsteknikk i samme hallen. Da gikk jeg litt med henne, datteren min gikk litt, og oppdretteren gikk litt. Hun gikk desidert best med datteren min, så derfor gikk hun med henne i ringen i dag. Når jeg går med henne er hun mye mer ukonsentrert, selv om det er jeg som har trent med henne. Jeg er tydeligvis ikke spennende nok. Etter utstillingen i dag var vi på en uformell agilitykonkurranse med den voksne hunden, der gikk jeg, datteren min og en venninne av henne hver sin gang, og hun gikk også bedre med de andre 2. De synes tydeligvis at jeg er nokså uinterressant i den sammenhengen, men hjemme er det meg de tyr til begge to. Hva skal jeg gjøre for at de synes jeg er den mest spennende i hele verden når det virkelig gjelder? Jeg kan vel kanskje tilføye at jeg har et lite snev av likhet med Fridtjof Fomlesen, i hvert fall når jeg står i utstillingsringen, på agilitybanen tror jeg at jeg er nokså avslappet.

Hilsen Venche

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Venche!

Oppmerksomhet fra hunden er noe som ikke kommer av seg selv (selv om datteren din var heldig på utstillingen). Hjemme er det ikke så mye som konkurrerer om hundens oppmerksomhet, men i en utstillingsring skal det mer trening til for å få hunden til å følge med. Dette må vi rett og slett LÆRE hunden hvis vi skal kunne forvente det av den.

Det første du trenger er en belønning som hunden virkelig kan tenke seg å jobbe for. Det kan være noen utsøkte godbiter eller noe annet hunden liker veldig godt. Til å begynne med må du belønne etter veldig kort tid. Når hunden begynner å skjønne at den må følge med deg for å få belønningen sin, kan du øke tiden hunden må følge med deg mellom hver belønning. Etter mye trening kan forhåpentligvis hunden til slutt springe etter par runder i ringen med full oppmerksomhet.

Det er imidlertid mange fallgruver å gå i selv om man trener på en positiv måte. For det første er det STOR forskjell på BELØNNING og BESTIKKELSE. Hvis du lokker hunden med å vise den godbiten for å få den til å følge med, vil hunden veldig fort lære å bare følge med når du viser den godbiten. Den kan til og med finne ut at det lønner seg å være uoppmerksom, ettersom mange hundeeiere gjør seg mer interessante for hunden jo mindre hunden følger med.

I stedet for å gå i denne fellen bør du være nøye med å kun belønne når hunden på eget initiativ er oppmerksom. Du kan starte treningen med å stå helt rolig uten å si eller gjøre noe. Når hunden tilfeldigvis velger å se på deg skal du rose og belønne med godbit. Deretter blir du passiv igjen og hunden må selv kikke på deg for å få deg til å belønne igjen. Gjenta dette til hunden ikke slipper deg med blikket (dette vil sannsynligvis ta 2-5 økter á 3-4 minutter). Når du har kontakt når du står stille kan du begynne å bevege deg. Belønn når hunden følger pent med deg. Etterhvert kan du få hunden til å springe ved siden av deg gradvis lenger for å få belønningen. Det er viktig å gå litt fram og litt tilbake i treningen.

Start gjerne denne treningen hjemme der det ikke er så mange forstyrrelser. Første gang du trener på en ny plass eller andre steder med forstyrrelser i nærheten bør du gå tilbake til trinn 1 i innlæringen. Når det fungerer kan du forlange mer av hunden før den får belønningen.

Håper du kan bruke noe i svaret. Lykke til med treningen!

Morten Egtvedt