Har selv lært å bruke klikkeren på den måten at jeg etterhvert klikker og gir «godis» mindre og mindre etterhvert som «ting» er innlært. Slik jeg har forstått det – så er det lyden av klikkeren som KAN innebære en godis. Det vil si at lyden av klikkeren er det positive… som kan gir hunden en forventning om at noe godt kan komme……

Andre har sagt at klikkeren ALLTID skal innebære gobit – så setter man ord på «øvelsen» – så går en ned på frekvensen av godisen, osv. Har jeg misforstått noe, når jeg mener at lyden av klikkeren er noe som KAN innebære en godis – når øvelsen er «innlært». Det er vel ikke gobiten – men klikkelyden i seg selv som er en positiv forsterkning for hunden??? En forventning om at noe «godt» kan komme av og til???

Mao

Svar fra Morten Egtvedt

Jeg vet det er forskjellige meninger om dette, men jeg er ihvertfall helt klar på dette punktet: Belønningen skal ALLTID følge etter klikket. Når hunden kan øvelsen bedre er det antall klikk + belønning som gradvis trappes ned – ikke antall belønning etter klikk. Det er selve belønningen som hunden jobber for. Klikket hjelper oss kun med timingen slik at vi kan gi mer presis informasjon til hunden. Å klikke uten å gi godbit (eller rose uten å belønne for den saks skyld) kan sammenlignes med å motta lønnskonvolutten uten lønnslippen inni (tenk deg selv hvordan du da ville følt deg…!). Resultatet blir at klikket blir utvannet.

Morten