Du gav et så fantastisk svar sist, at jeg prøver igjen 🙂 Denne gangen gjelder det dressur.
Min pointer/hamilton støver kom til meg som 4 åring for å bli min faste veninne på løpeturer.
Fra dag en har hun løpt med sele (brukes kun når vi skal løpe), men løper løst ved siden av.
Hun løper ofte i sikksakk….inn i skogen og ut igjen på stien…et fast mønster hun følger
som i grunn er greit. Jeg synes ikke det er riktig at hun skal måtte løpe tett ved siden av. Det er vel her snakk om instinkt!
Jeg har hele tiden satt navn på situasjonene, bruker ordet «være her» når hun er i nærigheten og roser henne når hun stopper for å titte på meg……….men av og til så blir sikk-sakkene hennes vel litt store…den lengste har vært på ca. 1 time…og da blir det dårlig fremdrift….jeg har forsøkt å gjemme meg(fått tips fra andre hunde eiere om å gjemme meg med en gang hun forsvinner ut av mitt synsfelt), jeg har også bare løpt videre (fått tips om at jeg ikke skal vise at jeg venter)-men har ikke hatt is i magen nok til å forlate henne i skogen….så jeg har hatt lange, rolig løpeturer på over 2 timer!!
En blir jo i god form av slikt, men jeg skulle nå gjerne hatt en mer pliktoppfyllende løpeveninne:-)
Hvordan skal jeg få henne til bedre forstå at hennes oppgave er å være løpekamerat?
Har du noen tips på hvordan jeg kan få henne til å jobbe tettere- kortere sikk sakk?
Svar fra Jan Vidar Dahle
Så flott at du og hunden din har det hyggelig på de spreke løpeturene deres!
Dersom en voksen blanding mellom pointer og støver begynner å leite etter deg straks du gjømmer deg bak et tre så ville jeg nok regnet hunden som svært syk. Særlig er støvere avlet gjennom hundreder av år på evnen til å jobbe mutters aleine i skogen i time etter time. Det ideelle for en støver er at den kommer innom eieren omtrent hvert kvarter/tjue minutter, men bare dersom den ikke finner et harespor å jobbe med. Finner den et spor bør den i hvert fall jobbe et par timer før den vender tilbake. Og om den lykkes i å få haren på beina skal den helst kunne jage sammenhengende flere timer.
Men din hund er halvt pointer. Det naturlige for en pointer er å søke et par hundre meter til hver side, i sikksakk. Pointeren skal altså holde kontakt med deg, mens du rusler sakte i terrenget, mens en støver er laget for å være ute i søk mens du holder deg i ro på det stedet du slapp den.
Med dette sier jeg ikke at du ikke kan lære hunden din å holde seg på veien, men at den ikke akkurat kan lastes for sin naturlige jaktlyst. Skal jeg være helt ærlig ville jeg brukt bånd når jeg løper og sykler, og hatt hunden løs når jeg rusler i skogen og kan vente på den om den kommer ut av synet. I hvert fall med en hund jeg ikke kjenner godt nok. Etter vært ville nok hunden blitt vant til mitt lederskap, og da ville jeg bare gitt et fløytesignal om den var på vei ut over grøfta. Det er liksom ditt generelle lederskap som avgjør hvor opptatt hunden er av deg generelt sett. Men det jeg tror, er at du har lykkes ganske godt allerede. Sannheten er at du balanserer på stram line her, siden hunden kommer til å forsvinne til skogs mer og mer for hver gang den erfarer at det er i skogen det er moro. Hver lykkelige erfaring med avstikkere inn i skogen forsterker denne atferden. (Det jeg håper, er at hunden skal greie å lokke også deg av veien, siden det jo er mye hyggeligere i skogen enn på veien, både for dyr og mennesker 😉 .
Med denne hunden ville jeg nok vært nøye med å ha den i ro innved meg hver gang jeg sjøl tar pauser, og så holdt aktivt øye med den og ruslet jevnt i en retning når den var løs. Det er sånn jeg gjør det med huskier og fuglehunder i alle fall. De lærer å følge meg når vi går, og får aldri lykkes i å streife omkring på egenhånd. For harehunder praktiserer vi et annet opplegg. De må lære å arbeide meget sjølstendig. Dette betyr at de skal lære at når de er løse, finner de alltid eieren der de forlot henne. Nesten all annen aktivitet i terrenget med en harehund krever at den er i bånd og sele.
Ellers ville jeg trent mye innkalling i ulike situasjoner med denne hunden, og ellers brukt den mye til snørekjøring foran sykkel og ski, med kløv og med pulk. Jeg ser for meg en fantastisk atletisk hund her, av den uslitelige typen. Hunden er sikkert ganske høyt «gira». Med andre ord akkurat den hundetypen jeg personlig setter høyest.
Lykke til videre!
