Heia,
Har en omplasseringshund (snart 2,5år) som jeg har hatt i et knapt år nå. Det var i utgangspunktet en dyreverns sak på han og han var litt preget av dårlig behandling. Nå har han kommet seg betraktelig, han er trygg på oss, kjempe tiliitsfull, synes det er kjempe skøy å trene(vi trener lydighet med klikker, og lærer inn litt triks på stue gulvet) og har til og med den siste mnd. begynt å leke med seg selv inne (han har nok kun fått lov å ligge på plassen sin).

Når vi fikk han, hadde han sterke reaksjoner på hurtige bevegelser mot kroppen sin, reagerte med å hyle, krype sammen og gjemme seg hvis vi hevet stemmen bitte litt, og var veldig redd dører. Nå har han ikke de samme raksjonene på bevegelser, hevede stemmer etc. Vi har også lært det å lukke og åpne dører som et triks (kun dører han kan åpne med snuta), han er ikke redd hvis f.eks døra til leiligheten sklir igjen hvis han står der, han veit nå at den ikke har noe kraft.

I begynnelsen så vi enorm framgang, han sluttet veldig fort å f.eks krype for oss. Og stresset ned og kunne slappe av (gjerne på magen min) veldig fort. Etter 2-3mnd begynte han å prøve ut ALT… «hva skjer hvis jeg….» Vi var jo forbredt på dette, og lærte han rett og slett alle hus reglene på nytt (tok han bort fra bortet hvis han gikk «opp», belønnet for å ikke vise stor interesse for det etc). Han er stadig i forandring, har kanskje noe med alder og da, men synes egentlig han i det siste har blitt mer valpete… Men han framstår som en ganske trygg hund, både på seg selv og omgivelsene, med ett unntak:Badedøra.

Han liker egentlig å ligge på badet(han får lov å følge med oss hvis han ønsker det), men badedøra vår er slik at den glir igjen, ergo blir hunden «sperret» inne på bade. Selvom han kan åpne døra, og gjør dette hvis vi er i nærheten(hvis vi sammen skal ut av bade er det som regel han som på eget intiativ åpner), tørr han ikke å gjøre det når han er alene. Først når jeg er et par meter fra døra tør han å åpne den. Han kan til og med stå med hode ut av døra og se på oss i enden av gangen, men han tar ikke foten ut av badet, selvom vi roper. Vi har aldri straffet han på noen måte for å gå ut eller inn i et rom. Går han f.eks på soverommet som han ikke får være tar vi han bare ut igjen (det er jo ikke akuratt noe verdens krise 🙂

Det er jo i og for sei ikke noe problem for meg å gå å sjekke med gjevne mellomrom om han vil ut. Jeg veit nå sånn cirka hvor lenge han synes det er godt å ligge på varmekablene…. Men jeg har et ønske om at hunden min selv skal ha selvtillitt til å fikse dette selv.

Dette ble langt dette, men har du noen tips til oss?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg skjønner ikke helt tegningen. Får han lov å gå fritt i huset, eller har dere restriksjoner ? Han får ikke gå på soverommet så vidt jeg har skjønt, men går han til badet selv, og vil ligge der, eller er det der dere vil ha ham ? Går han ellers fritt i huset ?

Du får huske på at for en hund som har fått knust selvtilliten sin, og tilliten til andre så skal det ikke mere til enn at noen tar ham vekk, eller ber ham gå vekk fra noe, eller blir bedt om å gå ut av et rom. For noen med så lavt selvbilde skal det ikke mere til for å få ham til å stagnere.

Å bygge opp selvtilliten tar tid. Det beste en kan gjøre er å unngå alt som kan virke negativt – f.eks. istedet for å ta ham ut av soverommet, la det være en grind i døråpningen så han ikke kan gå inn, eller la ham komme inn der, eller ha døra lukket. Det viktige er å ikke «korrigere» noe, selv om det bare er vennlig å ta ham ut – det virker fortsatt hemmende på noen som har så liten selvtillit.

Treffer han andre hunder ? Det er utrolig hvor mye de kan lære hverandre i å takle ting.

Benytt dere av ting han fysisk kan klare – det øker også selvtilliten. Jeg tenker på søksøvelser og spor, og forhindringer. Det å lære å gå rundt, under og over noe virker utrolig godt på en del hunder. Også bruk av sansene forøvrig. Bruk av «beriket miljø» er også bra. Forhindringene kan være ett av gangen, og gjerne innedørs hvis det er vanskelig ute. Krype under en stol med teppe over, gå gjennom en pappeske som er åpnet i begge ender, gå slalåm mellom stoler eller støvler ell.lign. Beriket miljø betyr rett og slett å legge ut – i stua eller hagen – ett nytt objekt eller to som kan undersøkes og utforskes. Hva med turer ute, hvordan takles det ? Kan hunden utforske nye steder, f.eks. ? 10 minutter med utforskning av noe nytt.

Bare la hunden utforske uten å prøve og få ham til det. Å lokke en usikker hund er det samme som å sette på bremsene. Ros hvis han går nærmere, eller bare ser på en ting. Men ikke bland dere opp i om han gjør det eller ikke, det er opp til hunden.

jeg vet ærlig talt ikke om noe av dette er noe hjelp i. Jeg kjenner for lite til hunden, og det høres ut som dere har gjort en flott jobb. Men han trenger tydeligvis mere for å komme videre. Se på noe av det, og særlig det med andre hunder er viktig.

Ta gjerne kontakt med meg privat, så kan vi følge opp og se om det går an å finne noe som gjør at dere kommer videre. E-mail: turidrug@frisurf.no

Mitt «stall-tips» er først og fremst å gjøre hunden synlig, å få ham til å føle at han er snlig for noen på en positiv måte. Derfor bruker jeg de første månedene jeg har en omplasseringshund i huset til å fortelle ham minst 50 ganger om dagen hvor utrolig vakker og fin han er. Det hjalp utrolig på min siste anskaffelse. Han var heller aldri blitt «sett» annet enn i negative sammenhenger.

Turid Rugaas