Hei!
Jeg sliterlitt med å få inn «den store futten» i lydighetsøvelsene for tiden.Hunden min, som tidligere har gjort nesten hva som helst for en kong, ringleball, godbit, etc. er liksom litt laber for tiden. Jeg har derfor bevisst trent mindre enn før, motivert ekstra mye via stemme, etc. og nærmest «gått ut av mitt gode skinn» for å få opp motivajonen til det den var via ny og variert trening. osv. Kan dere skrive litt om motivasjon, jeg har lest en del bøker, feks. Pryor, og Jarverud, og er nysgjerrig på hvordan jeg kan anvende litteratur om temaet på min hund.Må vel kanskje også si at jeg ikke trener med klikker, men bruker positiv innlæring.
Svar fra Morten Egtvedt
Motivasjon er helt uinteressant i hundetrening. Det eneste som teller er:
1. Timing = hvilken adferd forsterkes?
2. Kriterier = hva må hunden gjøre for at du skal forsterke?
3. Forsterkningsfrekvens = hvor ofte forsterker du?
4. Forsterkningskvalitet = hvor bra forsterker du?
«Å gå ut av sitt gode skinn», «motivere med stemmen» osv forteller meg ikke så veldig mye om hvordan du trener. «Positiv trening» kan også være mye rart. Det er om treningen er effektiv som er interessant. Det er f.eks. liten vits i å «motivere hunden» med stemmen på et tidspunkt der hunden henger bak og er uinteressert – da forsterker du helt feil adferd (at hunden henger bak). Dette er eksempel på et timing-problem, belønningen kommer på helt feil tidspunkt. Mange hunder som er virker uinteressert på trening har rett og slett lært at jo mindre de gjør, jo mer morsomme blir eierne. Hvis du skal være «morsom» skal du derfor passe på å være det på riktig tidspunkt, det vil si når hunden gjør det som er riktig (ikke for å få den til å gjøre riktig – det er en vesentlig forskjell!).
Kriterier er det andre du skal tenke på. Å sette riktige kriterier vil si at du legger opp treningen slik at hunden greier å gjøre riktig (slik at du kan belønne den for dette). Hvis du går for fort fram i treningen vil hunden ofte gjøre feil – da har du satt for høye kriterier. Når du har problemer i treningen skal du IKKE filosofere over manglende motivasjon osv – du skal bare senke kriteriene: Gjør det enklere for hunden, belønn oftere, gå lenger unna forstyrrelsene eller gjør det enklere på andre måter.
Forsterkningsfrekvens er det tredje du skal tenke på. Går det for lang tid mellom hver belønning vil hunden fortelle deg dette – ved å miste interessen. (Men husk fortsatt på timingen – du skal ikke belønne ofte bare for å belønne ofte. Du skal kun belønne når hunden gjør riktig). Forsterkningsfrekvensen har sammenheng med kriteriene – hvis du setter for høye kriterier (gjør det for vanskelig for hunden) vil det ofte gå lang tid mellom hver belønning ettersom hunden ikke greier å gjøre riktig.
Forsterkningskvalitet er kanskje det viktigste av alle fire punktene. Hvis du har en belønning som hunden din er helt «tullete» etter vil all trening gå mye raskere. Se derfor alltid om du kan finne en bedre måte å belønne hunden på. Finn noen nye godbiter, kanskje en ny lekesak eller hva som helst. Men husk fortsatt – belønningen skal komme når hunden gjør riktig – å lokke og lure med belønningen for å få hunden til å «være motivert» er å lure både seg selv og hunden. Da vil du få en hund som er «motivert» så lenge du holder godbiten foran nesa på den – ikke ellers. Hold derfor belønningen i godt skjlut i lomma til hunden har fortjent den – men da er det julekvelden.
Les gjerne artikkelen «Timing, kriterier og forsterkning» i Canis nr. 2/2003. Se også artikkelen «Motivasjonstrening – hvorfor er det (ikke) nødvendig» i biblioteket her på canis.no.
Og sett deg gjerne litt inn i klikkertrening. «Motivasjonsproblemer» er ihvertfall et ukjent begrep for oss som driver med klikkertrening. Noe av årsaken til dette er at i klikkertrening blir hunden hele tiden blir forsterket for å være aktiv. Hvis den ikke selv tar initiativ skjer det ingenting morsomt. De som ikke driver med klikkertrening har veldig ofte en tendens til å forsterke at hundene er passive hele tiden. Hunden må hele tiden vente på at vi lokker eller kommandere dem. Dette fører for endel hunder til det som du tolker som «motivasjonsproblemer. Men problemet er aldri hundens «motivasjon» – det er eierens trening. Selvfølgelig er noen hunder lettere å trene enn andre, men uansett har vi den hunden vi har. Det eneste vi kan forandre på er vår egen trening.
Morten Egtvedt
