Heisann!
Min verste skrekk er at min lille dobervalp skal vokse opp til å bli aggressiv mot andre hannhunder noe som jeg ser veldig ofte hos rasen.
Valpen leker ofte med en stor snill shäfer hann som er veldig rolig og forsiktig.
Har du noen tips på hvordan jeg kan gjøre alt i min makt for at han skal få et mest mulig naturlig forhold til andre hannhunder i fremtiden, selv når hormonene raser?

Svar fra Turid Rugaas

Det er ikke så komplisert egentlig, men selv om det skulle dukke opp tendenser nå og da i ungdomstiden så er det viktigste å IKKE overreagere og starte å gjøre en masse ting. Det er like naturlig som når tenåringene være får anfall. De tingene jeg synes er viktigst er følgende:

– å være sammen med voksne snille hunder av begge kjønn, pluss hunder på sin egen alder og etterhvert i alle aldre, men KORT (hvis de leker og herjer) – senere lengre når de kan gå tur med en annen uten mye herjing. Så mange forskjellige som mulig, og så ofte som mulig, nesten hver dag hvis det går an. Schæferen er en flott start !

– ikke lage noen stress-hund ved selv å overdrive trening/mosjonering, disiplinere, være sint på ham og kaste baller, p9inner osv. Det stresset de får i kroppen ved disse tingene skrur opp hissighet og får dem til å overreagere 1-2-3 dager etterpå når det plutselig dukker opp noe som er spennende eller kan virke farlig.

– miljøtrening – i korte økter la hunden bli kjent med mange foirskjellige steder og ting – det øker hundens evne til å takle nye situasjoner, – selvtillit gjør at en hund blir harmonisk.
Jeg prøver å ha mine hunder ut nesten hver dag, som små 10-15 min av gangen, etterhvert som de takler ting lengre. Gangveien i nabostedet, bankens område i en annen, strandpromenaden i en tredje, bussholdeplassen i en fjerde osv osv.

– og kanskje det viktigste av alt: huske på at hunder lærer ved assossiering – det vil si at hvis du sier NEI, rykker i bandet, eller gjør noe annet ubehagelig og negativt idet han er fokusert på en annen hund, så vil han få en negativ følelse for den andre hunden. Dette er faktisk den vesentligste årsaken til hunders hundeproblemer. Vår evindelige trang til kontroll og disiplinering. Stå stille hvis du har ham i band, gjør situasjonen positiv ved å være rolig og trygg selv, ingen reaksjon på tøys og tull fra din hund. Når det roer seg, lokk yham med deg, ros og belønn for å følge deg.

Dette er de viktigste tingene. Enkle, krever litt planlegging og arbeid kanskje, men er verd det.

Turid Rugaas