Beklager, men jeg klarer ikke å forstå poenget med å bruke klikker! Hvorfor mener dere at det er bedre med klikker enn å bruke stemmen? For meg virker dette veldig tungvindt i forhold til å lære inn en vanlig kommando. Hva skjer hvis flere bruker klikkere samtidig? Hva om man plutselig oppdager at klikkeren er borte og ikke har noen i reserve?
Ja, jeg setter det litt på spissen, men hvorfor skal man gjøre ting vanskeligere for hund og fører enn det det egentilg er?
Vennlig hilsen Aud!
Svar fra Morten Egtvedt
Hei Aud.
Fornuftige spørsmål du kommer med. Dette er også de vanligste spørsmålene vi får om klikkertrening.
Fordelene med klikkeren er flere:
1. den er svært presis (ja, stemmen kan også være presis, men klikket er enda mer raskt og konsist. Timingen kan være forskjellen på om hunden holder apporten fast eller er på vei til å spytte den ut)
2. klikkeren betyr bare én ting for hunden (belønningen er på vei!). Når man snakker bruker man ofte de samme ordene som man bruker til ros uten at det har betydning for hunden. (Så bra vær det var i går. Det gikk bra på konkurransen. o.l.).
3. Klikkeren er svært enkel å oppfatte for hunden (opp til en viss avstand selvfølgelig).
Dersom man bruker et kort «rosord» på samme måte vil det selvsagt fungere nesten like fint som en klikker. Selv lærer vi hundene et kort «bra» i tillegg til klikkeren. Ordet bruker vi av og til i treningen når hunden har fått litt forståelse for hva øvelsene går ut på – da er ikke den hårfine timingen så viktig lenger. Så vi bruker selvsagt ordet «bra» dersom vi har glemt klikkeren hjemme og vi ikke har noen i reserve i bilen eller bukselommen (det har skjedd…).
Dersom flere bruker klikker samtidig med mer enn 5-6 meters avstand seg i mellom er det faktisk ikke noe problem. Hunder hører såpass godt at de skiller mellom hvem som klikker. Dersom man f.eks.trener fremadsending til brukskonkurranser kan det være verre, da avstanden blir for stor til å høre hvor klikket kommer fra – men da bruker vi selvsagt «bra»…
Faktisk er det å bruke klikkeren svært enkelt. I stedet for å be kursdeltagere ha godbiten eller ballen eller pipedyret klart og gi det til hunden mens den gjør det som er riktig og samtidig passe på å holde i båndet og ikke miste noe ut av lommene, og i alle fall ikke gi belønningen for tidlig eller for sent, er det bare for kursdeltageren å trykke på klikkeren når hunden gjør det som er rett. Når det er gjort har han all verdens tid (nesten) til å finne fram belønningen og gi den til hunden…
Uansett er ikke selve klikkeren det viktigste i klikkertrening. Klikkeren er bare et verktøy som forbedrer timingen, gir tydelig og klar informasjon til hunden og gjør at vi ikke trenger å ha belønningen framme (eller under haka/armen osv.). Klikkertrening er den metoden vi bruker og den består av mye mer en å trykke på en klikker…
Håper jeg har vekket nysgjerrigheten din litt!
Vennlig hilsen
Cecilie Køste