Først litt historikk:
Vi hadde i fjor ett kull med valper etter sosiale, trivelige og svært velfungerende foreldre. Mor er aktiv, men svært tilpasningsdyktig, dvs. hun kobler fullstendig av når det ikke skjer noe, og er klar for action på sekundet når man ber om det. Høy intensitet, men svært kontrollerbar og hyggelig å holde på med.
Valpene ble aktive, tispene mer enn hannene.
Før jul fikk vil tilbake en av tispene på grunn av aktivitetsnivået og eiers manglende evne til å få kontroll på hunden i visse situasjoner.
Det var en svært høytgående og stresset hund vi fikk tilbake, hun var også svært dårlig sosialisert med andre hunder og tok av til uante høyder (brølte fra magen og var spinnvill) når hun så hunder. Hadde henne med på trening, og trente på å oppføre seg ved å være passiv til hun snudde seg for å finne ut hva som skjedde bak og belønnet da med godbit og rolig ros. Dette funket svært bra og hun fungerer i dag suverent her hos oss. Inne er hun drømmehunden, rolig og fin. Kan være hjemme alene uten å ødelegge, i hele tatt en flott jente.

Nå har vi imidlertid fått igjen søsteren også – og hun er hyperaktiv på grensen til det vanvittige. Rett nok så ligger hun i ro sålenge vi sitter musestille, men hun kobler ikke av – hun er så stresset at jeg får vondt i sjelen.
Eier har prøvd det meste (altfor mye etter min mening og hun har nok fått svært mye negativt – og lite tilbakemelding på rett adferd) og hunden er lydig, men hun kobler bare ikke av.

Utendørs er hun helt hinsides alt – «det oppnås ikke kontakt med mobilabbonenten» er en svært god beskrivelse. Hun stresser, piper, hyler, slever og i det hele tatt enser ingenting rundt seg. Fryktelig slitsomt for både oss og hunden.
Meningen er at hun skal være her noen dager til observasjon – det jeg har sett til nå er ikke akkurat positivt. Hun er snill, god, svært sosial og uredd, men så stresset at det er hinsides alt jeg noen gang har sett.

Har du noen forslag til noe vi kan prøve?
Eier har nå en uke hatt sånn feromon ting i veggen uten at det har hjulpet.

Vi vil jo gjerne finne en løsning for henne, for slik hun er i dag har hun det ikke bra ….

Svar fra Turid Rugaas

Det hjelper ikke at dere har henne til observasjon, – det i seg selv er jo enormt stressende (utrygt, skremmende) for en ung hund. Jeg synes ikke det skulle vært gjort. Det er bedre å observere hunden i sitt eget miljø sammen med eierne, for å kunne vurdere hva årsakene kan være. Årsakene ligger i hundens dagligliv, ikke i hunden selv. Ved å ta henne ut av miljøet vil det bare bli verre.

Det er fryktelig å se slike hunder, de har det virkelig vondt. Jeg har selv fått inn to slike hunder i min tid, og begge ble helt fantastisk rolige og behagelige hunder, selv da jeg ikke visste årsakene til det, det fant vi aldri ut. Men det tar tid, og her, hvor eierne er kjent må det kunne gå an i fellesskap å finne ut av hva som stresser henne. Du må få rede på: – uro i familien ?
barn som maser ? – mosjon ? mange har det med å overdrive mosjonering av valper, og da får en akkurat slike hunder. Få greie på hvor mye helt fra starten av. Regelen er:
3 mnd – 10 min
4 mnd – 15
5 mnd – 20 min maks

og legge på ca 5 min. pr mnd til voksen alder eller ønsket daglig porsjon – det er helt greit å stoppe på mye mindre enn «full» dose.

– trening ? hva slags, hvordan, hvilke metoder ? gått på kurs ? det er ofte årsaken til slikt stress. – krav i hverdagen ? Står i bur ? ikke adgang til å være sammen med familien hele tidden ?

og mange andre spørsmål m¨å besvares .

Pluss at hunden bør undersøkes GRUNDIG av veterinær. Nakke, rygg, ledd, blodprøver, hele pakka.

Denne hunden har det enda verre selv enn dere som har henne rundt dere. Det er rett og slett vondt og farlig å være så stresset.

Med andre ord er det ikke noe dere skal prøve på måfå, dere må få funnet ut av hva som må endres i hundens liv før dere kan få til noe. Det er noe som er for mye for henne, og en må finne ut av hva det er. Det går an å få hjelp til det av noen som kan dette med stress, og jeg kan gjerne hjelpe dere å finne fram til noen. Men det må gjøres, og helst så fort som mulig. Hunden kan bli direkte syk av dette stresset, og det kan etableeres og bli kronisk om en ikke får hunden ut av det så snart som mulig.

Jeg kan gi dere en liten pekepinn på hva jeg selv gjorde med de to jeg fikk inn. De var så urolige og kunne ikke roe seg, så jeg gikk med dem i band inne i 2-3 mnd. Satt sammen med dem, lå på sofaen,var sammen med dem hele tiden De trenger å være sammen med noen, de trenger nærkontakt, men må ikke løpe rundt og stresse seg opp enda mere av det. Mat 3-4 ganger om dagen, nok å tygge på innimellom. Bach´s dråper til den siste (hadde ikke det da den første kom). frihet ute på trygge steder i maks 20-25 min. Andre hunder, gå tur sammen med dem, ikke leke (ikke noe særlig ihvertfall). Jeg fortalte den siste 30-50 ganger hver dag hvor deilig han var – og det var igrunnen det som fikk hans tillit og trygghet på plass. Ingen krav, ingen kommandering eller straff (ingen nakketak, vannsprut, osv osv). Oppdragelse fikk komme senere. Hodepinetabletter for den siste, da han helt tydelig hadde hodepine av stresset. Ro, ro, ro. Passe på at ingen kjefter, rykker i vbandet, går med stramt band.

Den første hunden brukte 3/4 år på å bli rolig og trygg, og ble den mest harmoniske og trygge hunden jeg noengang har hatt. Den siste er verdens snilleste og blideste. Lett for å hisse seg litt opp, men takler det fint, og avstresser seg selv. Har funnet fram til flere teknikker som han bruker selv pog uten hjelp.

Turid Rugaas