Min schæfertispe er nå 11 måneder, og siden jeg fikk henne 8 uker gammel har jeg ikke hatt særlige problemer med henne, hun har vært snill og grei stort sett hele tiden. Jeg er førstegangs «alene»-hundeeier, men har vokst opp med hunder hele livet, så jeg er ikke helt fersk. Har lest boka di og fulgt med på disse innleggene her på internett, og jeg er helt enig i disse prinsippene med dempende signaler, ikke bruke straff osv. Har hele tiden prøvd å følge dette gjennom oppveksten hennes, selv om det ikke alltid har vært like lett…

Men nå har hun altså blitt litt av en prøvelse. Nesten over natten for noen uker siden forandret hun seg, og jeg forstår ikke hva som kan ha forårsaket dette, det har ikke vært noen miljøendringer for henne eller forandringer i måten jeg har drevet med henne på. Hun har blitt veldig rastløs inne, driver og «prøver» meg ut (stirrer på meg og bjeffer – venter på reaksjon), av og til smånapper på meg, og når hun er løs ute her på gården er hun helt spinnvill og løper rundt og ser ut til å ha det veldig morsomt med seg selv. Og så har hun fått «dårligere hørsel»…..

Hittil har jeg oversett den negative atferden, selv om det virkelig er en prøvelse til tider… Snur meg unna når hun smånapper, gir ingen reaksjon når hun bjeffer til meg osv, og da går det over etter en stund.

Som sagt, det har ikke vært forandringer for henne her i det hele tatt som jeg vet om, så jeg lurer på om hun er i en slags pubertetsperiode? Har ikke merket noen slike «perioder» på henne tidligere. Hva slags erfaringer har du på dette? Kan det være noe jeg har gjort tidligere som plutselig har utløst noe?

Beklager om innlegget ble for langt.

Hilsen Karina

Svar fra Turid Rugaas

Gratulerer, du har fått en tenåring i huset ! Joda, det kan være en virkelig prøvelse, både når det gjelder hunder og barn. Dette er ikke bare en slags pubertetsperiode, det er PUBERTETS-perioden med store bokstaver.
Jeg synes du takler det bra – å overse, ignorere dårlig oppførsel og litt utprøving er det beste. Noen ganger kan en gå inn og hjelpe til med ting som: time-out (det vil si gå ut av rommet selv), la hunden få treffe andre hunder og få slipt av seg litt kanter med dyktige og tålmodige voksne, like umulige andre tenåringer, men ikke gå i den fella at de trenger så veldig mye mere mosjon, det vil heller øke stresset. Men noen ganger kan LITT mere mosjon avhjelpe kriblingen i kroppen.

Jeg sier gratulerer, fordi det tyder på at du har gjort en fin jobb med henne når hun faktisk tør å teste og prøve deg ut – hadde du ikke hatt hundens fulle tillit, så hadde hun ikke tort å gjøre det.

Jeg kan trøste deg med at det går over !

«Dårlig hørsel» er veldig typisk for hormon-forandringer og stress i forbindelse med det.
Har hun hat løpetid nylig, eller er den på vei, så gjør det også sitt.

Jeg har hatt mange svettetokter i forbindelse med unghunder og tenårings-tull, men greier du å beholde en fornuftig innstilling til det hele og ikke begynne med korrigeringer og displineringer og slikt som INGEN tenåringer takler, så har du plutselig en dag en hund som har beholdt tilliten til deg, og respekten for deg, og fordi du da samtidig har vært en god rolle-modell for hunen din, så har hun lært av det.

Trøst: menneske-tenår varer i årevis, hunde-tenår i kanskje 1, kanskje kortere. En dag kommer du til å le av det. Den perioden kan være ganske morsom ETTERPÅ.

Turid Rugaas