Han har alltid vært en sliten og trett hund, selv fra vi fikk ham som valp. Han var minste av ti søsken, og nå som toåring virker han som en feminin, snipete hund i forhold til andre av samme rase. Han kan være energisk noen dager, men som oftest har han energi for en halvtimes aktiv tur og deretter virker han bare trett. Han har hyppige perioder med løs mage, men ikke blod eller slim. Sjelden oppkast. Har gått på mange omganger med zoolac, men den løse magen er tilbake etter kort tid. Er særlig når han går tur at magen løsner. Har spist hills z/d den siste tiden, med halvgodt resultat. Prøvde ris og lettkokt oksekjøtt, men det ble verre med en gang.
Blodprøven viste svakt forhøyet alat(145) og alk.fosf(262), men ikke så mye at man kan si at der er leversykdom, forsto jeg. Albumin/protein og NA/K på laveste normale nivå/såvidt under. Ellers alt ok.
Dette er uholdbart! Han er etter aktive brukslinjer, men nå ser han jo bare gammel ut. Noen foreslo IBD, og etter å ha lest om sykdommen kjenner jeg ham igjen på mange måter!
Hva gjør jeg med dette, og hvem skal man oppsøke for å få skikkelig hjelp?
Har byttet fòr noen ganger, men det virker ikke å ha hatt store hensikten. Å tilsette vom gjorde alt verre. Han har pollenallergi, og jeg prøver å unngå ting han kan kryssreagere på.
Røyter hele tiden gjør han også. Stopper for noen få uker, så er han i gang igjen. Ellers ser pelsen ok ut, og han er i normalt hold. Spiser mye. Utslettet og gnagingen forsvant nesten helt etter z/d, kløen i ørene ble også noe bedre.
Han har vonde ben, og jeg trodde en tid at det bare var dette som stoppet ham. Men nå lurer jeg på om han ikke får nok næring og energi gjennom maten, i tillegg?? Kunne jeg løst matproblemet, ville kanskje den virkelige hunden kommet bedre fram og det ville bli lettere å forholde seg til andre ting også?
Labrador.