Hej!

Jag undrar vad det är för skillnad mellan å ena sidan negativt straff (att ta bort en belöning) och «utslockning/extinction», som f eks att ignorera hunden när den hoppar i syfte att söka kontakt?

Jag blandar ihop dessa två. Vad är det egentligen för skillnad/forskjell?

Om en hundeier tidigare har belönat en hoppande hund med uppmärksamhet och sedan får höra att han ska ignorera, då tycker jag att han använder negativt straff – eftersom han undanhåller en belöning som hunden har lärt sig att förvänta sig att få.

Att ha kontroll över det som hunden är ute efter, och ge det vid rätt beteende, men IKKE ge det vid fel beteende, det är väl att straffa, eftersom beteendet förhoppningsvis snart minskar? Alla använder sig väl av straff, enligt Skinners definition – eller? Men straff låter ju inte så kul förstås…

«Time-outs», där man avlägsnar sig från träningssituationen fysiskt, räknas som -P. Att stå och göra ingenting, «psykisk time-out» är väl bara en gradskillnad – eller?

Hälsningar Gunilla

Svar fra Morten Egtvedt

Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. La oss se på definisjonene først.

Utslokking/ekstinksjon er at man ikke lengre positivt forsterker tidligere forsterket adferd. Dette vil som regel føre til at adferden synker i frekvens, men dette er ikke en del av begrepet ekstinksjon. Dersom man ikke lengre belønner en adferd men denne ikke opptrer sjeldnere og blir borte, vil vi fremdeles si at vi gjennomførte eksinksjon (men adferden ble ikke ekstingvert). Utslokking/eksingsjon sier altså bare at vi ikke lengre belønner det vi belønnet tidligere.

Negativ straff er at man fjerner selve belønningen eller fjerner muligheten til å oppnå belønning samtidig som man ser en reduksjon av adferden som straffes. Vi må altså ta i betraktning BÅDE at man fjerner muligheten til forsterkning/selve forsterkere OG at man ser at adferden blir mindre sannsynlig. Først da kan man kalle operasjonen/prosedyren negativ straff. Altså: negativ straff sier både 1) at et stimuli fjernes OG 2) at adferden blir MINDRE sannsynlig.

Tar man som eksempel den hoppende hunden kan man si at adferden «å hoppe opp på eier» tidligere har blitt forsterket med oppmerksomhet og kos. Når eieren ikke lengre forsterker denne adferden kan man si at denne operasjonen/prosedyren kalles ekstinksjon. Vi kan kalle det ekstinksjon enten man ser at hunden hopper opp på hunden sjeldnere, eller vi ser at hunden hopper opp oftere. Utslokking/ekstinksjon sier altså ingenting om EFFEKTEN på adferden.

Samtidig kan man si at adferden «å hoppe opp på eier» tidligere har blitt forsterket med oppmerksomhet og kos. Men nå møtes all hopping med en stiv eier som hverken gir oppmerksomhet eller kos. Dette kan vi kalle -P, men BARE hvis vi ser at adferden «å hoppe opp på eier» synker i frekvens. Når vi ser dette kan vi analysere det som har skjedd ved å si at hunden har blitt utsatt for tilbaketrekning av forsterkning (oppmerksomhet og kos) og adferden har sunket i frekvens = negativ forsterkning (-P).

Forskjellen mellom ekstinksjon/utslokking og negativ forsterkning ligger altså i to ting. 1) I begrepet ekstinksjon ligger det at adferden tidligere har vært forsterket, begrepet negativ straff innebærer ikke at adferden må ha blitt forsterket før (kan bruke -P for å bli kvitt nyoppstått adferd). 2) I begrepet negativ straff ligger det at adferden synker i frekvens, mens ekstinksjon også brukes om prosedyrer der man ikke ser at adferden reduseres.

Jeg er sikker på at det finnes bøker og artikler som beskriver dette bedre enn meg, og som er klarere. Håper det er til litt hjelp.

Joda, du har rett i at alle bruker straff. Vi bruker å si at vi anvender positiv forsterkning (og negativ straff) – vi både skriver og sier negativ straff i parantes. Ikke av annen grunn enn at de fleste mennesker har en veldig negativ oppfatning av ordet straff. Men som du nevner sier ikke ordet straff noe annet enn at adferden synker i frekvens/minsker, så hvorfor dette ordet er så negativt ladet er uforståelig meg. Tror at det har mest med at de ikke skjønner hva ordet innebærer rent læringspsykologisk, og tenker mest på straff som en eller annen form for hevn. Noen læringspsykologiske bøker (Målrettet miljøarbeid) her i Norge har tatt høyde for dette, og kaller straff for svekking i sin tekst. Kanskje dette ordet ikke er så negativt ladet, og det er veldig beskrivende…

Ja, det er nok bare en gradsforskjell mellom det du kaller fysisk og psykisk time-out. Vi bruker for det meste time-out der vi snur ryggen til hunden/tar bort all oppmerksomhet samt at vi som oftest legger hunden ned (for at den ikke skal forsterke seg selv med snusing/oppmerksomhet fra andre). Å legge hunden ned under time-out er noe vi begynner med først når hunden er klikker-klok, og har en relativt god forståelse for oppgaven. Før den tid får hundene våre rette opp feilene sine med én gang.

Time-out der vi forlater treningssituasjonen helt er noe vi sjelden gjør. Rett og slett fordi det er mer effektivt å kjøre korte time-outs. Forskning har vist at time-out på 15 sekunder er like effektivt som time-out på 1 min. eller mer. Når man så tar i betraktning den verdifulle treningstiden man mister ved lange, «fysiske» time-outs, vil korte time-outs være mer effektive.

Hvis jeg en gang i mellom tar en «fysisk» time-out er det mer fordi jeg ikke vil ødelegge treningen med mitt «sydlandske» temperament, enn treningseffekten det har for hunden…

Takk for et utfordrende spørsmål.

Cecilie Køste