Hei igjen!
Takk for at du tok deg tid til å svare på innlegget mitt «Det går bedre nå!», og at du syntes dette var interessant, var litt redd for at jeg dummet meg ut med en litt vill teori! Det er overhodet ikke noe problem med å få henne til å gå den omtalte veien nå, og det er første gang på lang, lang tid. Så hvis ho setter seg på rompa igjen, bør jeg kanskje sjekke litt rundt i nabolaget!
Ellers er jo dette en liten stabeis av en dachs, som vet å stille spørsmålstegn ved kommandoer. Hun kommer som regel som en kule på innkalling, dersom hun ikke mistenker at det er noe hun ikke har lyst til på gang. F.eks på lørdag hadde jeg nappet pelsen hennes ute i hagen, og hun sitter helt rolig mens jeg gjør dette. Men når jeg ga henne fri, løp hun straks opp i stua og krøp opp i pleddet sitt i sofaen. Hadde nok fått nok av napping for idag! Litt senere skulle vi ut og kjøre, og da jeg ropte på henne, kom hun bort til toppen av trappa og satte seg. Der satt hun og stirret ned på meg, og vurderte tydeligvis om det var mer pelsstell på gang. Jeg sa da et «nei» (som er lært inn på en ordentlig måte) og gjentok «kom», men fikk ingen reaksjon. Hun bare fortsatte å stirre på meg. Jeg gjentok prosedyren med nei/kom, og hva tror du hun gjorde? Joda, gjespet godt og strakk seg, og la seg ned med hodet utfor øverste trappetrinn og skulte ned på meg. En tilhenger av ståldressur hadde nok ikke applaudert min reaksjon: Jeg lo så tårene trillet, og gikk i kjøleskapet og hentet en bit fiskepudding. DA kom ho!
Det er ellers en praktfull hund, så hun skal få lov til å være «dachs» så lenge hun vil, det har jeg bestemt meg for!
Du hører sikkert fra meg igjen, for jeg har aldri hatt hund før, så det dukker nok opp nye ting. Har gått et dressurkurs, og det gikk fint, men stiller spørsmålstegn ved at disse kursene tar så lite hensyn til raseforskjeller. De går dessuten veldig fort fram ( to ganger i uka). Det var også noe den ene instruktøren på kurset gjorde, som jeg ikke likte helt. Han demonstrerte «paragraflesing» med hunden sin ved å løfte den opp fra bakken etter hodet og stirre den inn i øya. Dette gjorde han to ganger UTEN AT HUNDEN HADDE GJORT NOE GALT, og påsto at hunden hans tålte det. Mulig det, men jeg syntes litt synd på den stakkers hunden som var demonstrasjonsdukke på den måten. Selv er jeg veldig forsiktig med å straffe, særlig siden jeg vet at noen hunderaser, som f.eks. dachs, kan blokkere ved for mye straff, og miste lysten til å samarbeide med mennesker. Men det er jo ikke sikkert at alle på kurset har lest så mye hundelitteratur som jeg har gjort, og da synes jeg dette var litt skummelt å lære videre til amatører, som vi jo var.
Som nevnt tidligere skulle jeg gjerne deltatt på et av dine kurs, men det passet ikke sånn i sommer. Kanskje du kunne sende meg informasjon når du har neste års program klart?
På forhånd takk, og da det godt til vi snakkes!
Hilsen Mette