Hei Turid.
Først vil jeg få takke for en fantastisk god bok!
Virkelig spennende – klarte ikke å legge den fra meg før den var utlest, og da begynte jeg på nytt igjen.
Jeg lurer på en ting når det gjelder innkalling.
Jeg har en 1,5 år gammel belger tispe. En kjempeglad og trivelig hund. Lettlært og lydig. Hun kan gå løs både hjemme på gården og ute i skogen.
Jeg har hatt henne bare et par måneder, og til å begynne med kalte jeg henne inn når jeg synes hun kom for langt unna. Hun kom som bare det, hilste på meg og sprang ut igjen. Den siste tiden nå så trenger jeg ikke å kalle på henne i det hele tatt. Hun snur og kommer springende tilbake av seg selv, og sånn holder hun på. Ut og inn.
Jeg har også lekt litt gjemsel med henne, dette synes hun er kjempegøy og er så stolt når hun finner meg. Det har ført til at hun holder kontakten med meg hele tiden (tror jeg), hun snur seg å ser etter at jeg kommer, og velger jeg en annen sti, så snur hun og kommer etter. Det er jo så lettvint på den måten.
Nå kan jeg også bare klappe i hendene når hun snur seg å ser etter meg, og da kommer hun så glad og fornøyd, hilser (hvis hun har tid) og så løper hun ut igjen.
Det jeg egentlig lurte på, var om grunnen til at hun nå gjør dette (kommer inn) av seg selv har noe med dette at jeg kalte henne inn i begynnelsen? Har jeg lært henne dette uten egentlig å vite det selv?
Hilsen lykkelig hundeeier.