Jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg;
Jeg har en hund av stooor rase som nå er 15 måneder på 1 en nivå mht lydighetsnivå . Ganske lydig og lydhør til hverdags og. Vi har tidligere strevd med at matmor syns det er morsommere med lydighet enn hunden, men vi ser ut til å ha oppnådd en sånn cirka gjensidig enighet og gylden middelvei til vanlig mhp lydighet hvor vi er sånn cirka enige. Hunden koser seg på trenignskveldene når han gjør ting riktig….og mor blir fornøyd. Når han ikke forstår ignorerer vi, og når han er lei, går vi videre på noe annet, selv om de andre terper videre.

Men nå, har min hund i 3 ukers tid vært utilpass, grunnen er egentlig ikke alvorlig, mange polypper i øynene som må vises til vetrinæren, og drypping 4-5 ganger daglig med forskjellige preparater. Kontroller hos vetrinæren hver uke. Hunden har alltid mistrives hos vetrinæren. Legger seg ned foran kontoret og der blir han uten særlig samarbeid, som en «død 65kg klut». Og han syns nok det er stressebde at jeg nå drar han dit for 5te gang på 5 uker. Nå ligger han mest slapp inne og kommer ikke når jeg roper. Ute er historien en annen, han kommer og leker i snøen (om enn litt tafatt).

Jeg har sluttet å rope på han når han skal få medisin men går å henter ham. Og når han er ferdig med medisin, roser jeg masse, leker litt (men han er tafatt) og vi tar en liten treningsøkt på 5 minutter med ting jeg vet han kan. Han er motvillig i starten men kommer seg på slutten. Men det er tydelig at det ikke er moro. Jeg gjør det for i de siste 3 uker har han ikke villet trene i det hele tatt, han tror nok at han skal få medisin støtt når jeg roper. Er det en ok måte å gjøre det på?

Jeg har spurt vetrinæren, og hverken polyppene eller øyedråpene skal være særlig vonde, så jeg tror at hans reaksjoner er angst. Er du enig med meg, så vidt du kan lese?

Han har alltid vært litt feig, med mye, men har kommet seg BETRAKTLIG siden han ble 9 måneder på alt bortsett fra vetrinær og rulletrapprullebane. Han er til og med ikke særlig skuddredd, bare skvetter og går videre med sitt.

Vi har trenea mye under forstyrrelser av feks mororvei, eller kjøpesenter, og det har nok ført frem….

Det jeg lurere på, er skal han over hode ikke trene om han ikke vil? Skal jeg over hode ikke rope inn (men heller hente) om det han skal oppleve etterpå er ubehagelig? Hvis det er slik at øyedråpene ikke er vonde, (men at feks en tidligere type var vonde) hvordan kan jeg overbevise ham at det ikke lenger er vond og derfor ikke noe å grue seg til? Hunder jeg jo ikke mennesker. Vil han etterhvert skjønne det selv? Jeg spørs fordi jeg har blitt forespeilet at behandlingen kanskje blir langvarig, opp til flere måneder.

Ønsker dere og hundene en fin og trygg nyttårsfeiring.

Svar fra Morten Egtvedt

Ja, jeg ville absolutt gått og hentet ham når han skal ha medisinen sin. Dersom du roper og han kommer for å få noe godt eller en lekestund men i stedet blir møtt med medisinflaska blir det mindre sannsynlig at han kommer neste gang. (Hver gang du roper blir det jo ekkelt…). Tror ikke at oppførslen har så mye med om øyedråpene er vonde eller ikke – det er ekkelt å bli dryppet i øynene uansett, og en hund forstår ikke at det er nødvendig. Drypp ham bare i øynene etter å ha hentet ham, at det er litt ekkelt akkurat da kommer han fort over.

Du bør nok trene innkalling innendørs igjen der du belønner ham, for å lære ham at du bare vil koselige ting når du roper. Det beste er å trene helt adskilt fra medisineringen. Når du skal dryppe øynene hans henter du ham, drypper, gir ham eventuelt en godbit (er ikke nødvendig) og etterpå lar du ham være i fred. Treningsøkta kan du ta en halvtime senere eller en halvtime før når dere ikke har gjort noe «ekkelt» først. På den måten risikerer du ikke at han forbinder trening med de ekle tingene du gjør. Trening skal være moro fra begynnelse til slutt så det kan være greit å starte med «blanke ark og fargestifter til», i stedet for å starte med en hund som er litt motvillig.

Cecilie Køste