For to og et halvt år siden overtok vi en to år gamle blandingshund (retriver blanding) og fikk oppgitt at den ble omplassert fordi den var for sterk for eieren, ikke noe beskjed om innkallingsproblemer. Når båndtvang gikk ut oppdaget vi selvfølgelig innkallingsproblemer. Vi har jobbet med dette siden….var med på dressur kurs, jobbet med det i skogen med mye godbiter og ros, innkalling mellom oss, bruk av fløyte osv. Vi har prøvde å jobbe med det på en positiv måte, uten at det ble mas. Og det ble bedre. Han er nå flink på innkalling så lenge han ser ikke folk eller hund. I begynnelsen gikk vi tur der det var ikke mange menneske å møte, men det er ikke mulig lenger. Det eneste sted der vi kan gå tur og ikke møte menneske er «voktet» av en familie av rottweilere som er ikke innestengt, og blir altids sint og kommer løpende når vi går forbi. (Det er jo derfor andre ikke går der ! ) I løpet av båndtvangen denne sommeren har hunden blitt verre igjen. Jeg har nå to ganger opplevde at han har stikket av fra meg for å hilse på et menneske som er langt, langt borte. Han er ikke rolig når han hilser på noen, og han lett skremmer folk.
Dette adferd er verre en han har vært noen gang før. Jeg synes ikke vi kan omplassere ham…..han har vært omplassert tre ganger allerede. Men jeg kan ikke går tur med en hund som oppføre seg på denne måten. Vi har hørt om muligheten til å bruke en halsbånd med vann eller sitron sprut for å få slutt på problemet og det virke at dette er det eneste alternativ til å ha han i bånd hele tiden. Hva mener dere om disse halsbånd? Vi synes at vi har jobbet med dette lenge…og har sett forbedring, men vi få ikke problemet helt bort med de trenings metoder vi har brukt.
Jeg må også legge til at vi sliter nå for tiden med å aktivisere ham, ettersom det vi har vært med på har sluttet. Vi jobber med å finne noe nytt.
Svar fra Fjellanger hundeskole
Hei.
Egentlig er det bare to mulige tilnærmeringer til dette problemet; enten må hunden bringes under kontroll, eller så må hunden gå i bånd. Det er selvfølgelig ikke ideelt, men mange hunder går i bånd hele tiden uten å lide overlast. Den åpenbare løsningen er derfor å holde hunden i bånd. Å ha hunden løs når den skremmer folk blir vel å sette hundens velferd over velferden til de menneskene som blir skremt?
Jeg vil anbefale at du begynner innkallingstreningen på ny.
Begynn med å belønne hunden hver gang den kommer inntil deg. Bruk gode godbiter, og gjør det hele tiden når hunden er løs. Når hunden kommer inntil deg oftere, sier du innkallingsordet (gjerne et nytt ord som den ikke har erfaring med å overhøre) når den har kommet, ikke for å komme. Det siste er viktig. Ha hunden gående i langline alltid når den er løs. Når du har holdt på med denne treningen 2-3 uker, tester du om hunden har forståelse for det ordet du har valgt til innkallingsordet. Når hunden kommer inntil deg umiddelbar når du sier innkallingsordet, begynner du gradvis å kalle inn hunden når den er på avstand, Ha alltid langline på hunden. Samtidig fortsetter du med treningen du gjorde innledningsvis (belønne hver gang den kommer). Å få skikkelig innkalling på en hund krever bevisst trening over tid, hvor en er nøye med å ikke la hunden få oppleve at det er mulig å overhøre en innkallingskommando. For å få det til trenger du langline, tålmodighet, og evnene til å la være å kalle inn når du ser at du ikke har en mulighet til å gjennomføre en skikkelig innkalling. Det er uheldig å bli stående å rope etter en hund som gir blaffen.
I tillegg til dette bør du trene hunden til å stoppe hver gang den oppdager noe den er interessert i. Til dette trenger du langline og et sted hvor du treffer folk og hunder, men ujevne mellomrom. Hvis hunden i det hele tatt nøler når den ser folk eller hunder, roser du det du klarer, hindrer hunden i å stikke med langline, samtidig som du lokker eller trekker hunden tilbake til deg og belønner maksimalt. Hvis ikke hunden gjør antydning til å stoppe, må du stoppe den med langlinen. Fortsettelsen blir det samme som hvis den stopper selv. Deretter lar du hunden få gå mot det den oppdaget. Ikke løs, og ikke nødvendigvis helt bort til den det gjelder.
Hensikten med dette er å lære hunden at den skal stoppe og ta kontakt med deg når den ser noe. I mange tilfeller er det overraskende lett, men det er selvfølgelig ikke alltid. En viktig forutsetning for å få det til er at du er konsekvent. Det betyr at hunden ikke får en eneste anledning til å stikke.
Det er godt mulig at det blir vanskelig å få full kontroll over en hund som ha såpass mye erfaring med å stikke bort til folk og hunder.
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS
