Hei!

Jeg er redd jeg har kjørt meg litt fast når det gjelder innkalling/-trening på hunden min (2 år, hann). Han kommer stort sett når det ikke er noen forstyrrelser rundt, eller hvis han ikke har oppdaget hunden, barnet (eller noe jeg vet han pleier å løpe bort til). MEN hvis han har oppdaget det morsomme, er det sjelden han hører på meg. Dvs. noen ganger vet jeg at han hører, for han snur hodet mot meg to sekunder før han styrter avgårde… Morsomt…
Når han har løpt bort og hilst ferdig, så kommer han og er like fornøyd med seg selv!

Spørsmålet er da: Først roper jeg på ham og han stikker av. Så roper jeg igjen (etter han har stukket av) og da kommer han. Skal han da få belønning? Eller når han står og snuser og venter noen sekunder før han gidder og komme, skal han få godbit da?
Jeg tror jeg gir godbit litt for ofte…

Nå er det jo båndtvang, så da har jeg jo muligheten til å kunne trene uten at han kan stikke av, men jeg har et spørsmål ifb. med det også: Jeg kaller inn, han «hører» ikke og stikker lina ut før han kommer til meg. Når skal jeg bruke innkallingsordet? Skal jeg overse at han kommer etter han har stukket ut, eller bruke innkallingsordet når han står ytterst i lina?
Når skal han få belønning? Det er jo ingen god innkalling når han har først har stukket av og kommer først når lina er stram…

Og til slutt, bør jeg begynne på nytt med et nytt innkallingsord, eller kan det gamle pigges opp? Har du noen tips (gjerne med bruk av klikker)? Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem.

Hilsen Vibeke

Svar fra Morten Egtvedt

Det er dessverre uinteressant om hunden hører eller ikke. Det gjør de som regel. Det som er avgjørende er hva han har lært å gjøre i situasjoner der han hører at du roper. Hver gang du roper og han stikker bort til en annen hund eller lignende, lærer du ham faktisk veldig effektivt å stikke av på kommando (du roper, han stikker perfekt av og blir belønnet med å leke med den andre hunden).

Du skal fortsatt belønne når han tilslutt kommer til deg, men i tillegg må vi gjøre noe for å bryte dette mønsteret dere har kommet inn i. Jeg foreslår at vi starter innkallingstreningen helt på nytt igjen med et nytt innkallingssignal. Målet vårt er å etablere et nytt ord der vi kommer så nær 100% suksess som mulig, dvs at hver gang du roper kommer han til deg og blir belønnet for dette. Jo større andel vellykkede innkallinger (og jo færre mislykkede), jo sikrere blir innkallingen din.

Før du starter treningen må du finne en belønning som hunden din setter veldig stor pris på. Det vil si noen høykvalitetsgodbiter (ikke tørrfôr!), en favorittleke eller samme hva bare hunden din elsker det. Dette er en forutsetning for effektiv trening. Ingen hunden gidder å komme bare for å få litt ros (og deretter bli satt i bånd). Du kan gjerne bruke klikkeren også for å bli enda mer effektiv i treningen din.

Det første du kan gjøre er å lære hunden navnet sitt, kort sagt. Det vi skal lære hunden i første omgang er å snu seg mot deg når du sier navnet dens, eller det nye innkallingssignalet hvis du har brukt navnet som innkalling tidligere. Dette kan gjerne gjøres mens hunden er i bånd eller helt inntil deg. Å lære inn en hyggelig kommando for å se på deg er veldig enkelt. Vi kan for eksempel lære hunden at når vi sier Fido! eller Kom! så er det store sjanser for at den blir belønnet hvis den snur seg og ser på oss. Du kan gjøre det omtrent slik:

1.Stå rolig og vent – når hunden din ser opp på deg sier du vennlig Fido! (eller kom!). Sekundet etter klikker du og belønner. Gjenta dette 3-4 ganger.

2.Nå kan du kjøre en liten ”test”. Vent til hunden ser en annen vei (den er fortsatt like ved deg eller i bånd). Si ”Fido” med samme hyggelige stemme. Hunden vil ganske sikkert snu seg og se på deg, og da klikker du!

3. Nå kan du prøve å ”kommandere kontakt” i litt forskjellige situasjoner. Si ”Fido” når hunden går i bånd foran deg. Klikk i det samme hunden snur seg. Gjenta dette flere ganger i gradvis vanskeligere situasjoner. Du kan sikkert tenke deg hvor praktisk det kan være å kunne si ”Fido” når hunden din ser en hund på den andre siden av gata. Da kan hunden din heller se på deg og få klikk for det i stedet for å gå der i stramt bånd og si stygge ting om mora til den andre hannhunden! I tillegg er dette starten på den nye innkallingstreningen din!

Når du har lært hunden dette kan du begynne med selve innkallingstreningen. Den kan foregå på følgende måte:

Finn et sted hvor hunden din kan være løs uten fare for seg selv eller omgivelsene. Hvis du har en kronisk rømling kan du sette på en langline for sikkerhets skyld slik at du har mulighet til å stoppe hunden hvis den plutselig får lyst til å ta seg en tur.

Gå på tur uten å mase eller rope på hunden. De fleste hunder stikker innom eieren for å si hei eller bare sjekke at du fortsatt er med en gang i blant. Klikk og belønn hver gang den kommer inn til deg på eget initiativ. Hvis den vil komme inn til deg mens du står oppreist, er det fint. Med noen hunder kan det være greit å sitte på huk de første gangene. Når hunden begynner å skjønne at det er rimelig ålreit å komme inn til deg, kan du prøve å stå oppreist. Vi vil ikke ha hunder som bare kommer hvis vi sitter på huk eller springer i fra dem. Målet er derfor at hunden skal komme inn til oss på eget initiativ når vi står oppreist.

Hvis du har en hund som sjelden kommer tilbake helt av seg selv, kan du snu og gå motsatt vei. Klikk og belønn når den kommer etter deg. Sitt på huk om nødvendig de første gangene.

Etter noen repetisjoner vil vi se at hunden begynner å komme inn til oss oftere og oftere fordi den har skjønt at det ”får oss til klikke”. Vi ser at hunden begynner å bruke det å komme til deg ”bevisst” for å få deg til å gi den godbiten (hunden tror faktisk at den trener deg til å gi den godbiten!). Nå har du lært hunden din innkalling uten å si noe som helst – det eneste som mangler er kommandoordet. Det skal vi lære inn nå!

Følg med på hunden din. Rop ”hit”, ”kom!”, ”Fido!” eller hva du måtte velge, akkurat i det du ser at hunden din begynner å springe mot deg for å få klikket og godbiten sin. Gjenta dette flere ganger. Det er egentlig feil å si at vi ”kommanderer” hunden på dette nivået. Vi bare setter på signalet når hunden gjør det riktige av seg selv. På denne måten blir alle repetisjonene perfekte helt fra starten. Vi roper og hunden kommer hver eneste gang (for den var jo på vei allerede). Vi slipper dermed den vanlige feilen med at innkallingssignalet ”vannes ut” fordi vi må rope 3-4 ganger før hunden endelig gidder å høre på oss.

Når vi har ropt ”kom!” samtidig med at hunden er på vei mot oss en 10-15 ganger, er det på tide å kjøre en liten test. Vi finner en situasjon der hunden ikke ser på oss, men heller ikke er så veldig interessert i noe annet. Så roper vi på den. Hvis den snur og kommer i mot oss, har den begynt å ta poenget. Klikk og gi en ”jackpot” (minst 5-dobbel porsjon med godbiter eller en ekstra heftig lek med kongen/tennisballen) når hunden kommer inn. Du kan også klikke akkurat i det hunden snur seg etter at du ropte for å fortelle den at det var flott at den reagerte så fort. Møt hunden på halvveien med godbitene eller vent til den kommer helt inn.

Vi har nå kommet så langt at hunden reagerer på innkallingen i situasjoner uten forstyrrelser, men vi er fortsatt bare i starten av innlæringen. Til nå har vi belønnet hunden for hver eneste innkalling. Nå som den begynner å skjønne poenget kan vi gå over til variabel forsterkning, det vil si at vi forsterker bare av og til. Vi blir mer selektive for hva vi belønner. Eller vi kan variere hvor mye vi belønner hunden når den kommer til oss. Dette må trappes ned gradvis slik at hunden bestandig tror at den får godbit og julekveld når den kommer. Hvis det er en ”enkel” innkalling uten forstyrrelser belønner vi kanskje bare med en enkelt godbit. Hvis hunden står og er veldig opptatt av en interessant lukteflekk og likevel kommer når vi roper, da belønner vi hver gang og kanskje litt bedre enn ellers. Når hunden behersker innkallinger fra lukteflekker trapper vi litt ned på belønningen også i den situasjonen. Men det er ikke noe galt i å belønne hver eneste innkalling heller.

Når vi har kommet så langt gjelder det å øke kravene steg for steg. Karen Pryor bruker å si at innkalling minst er en 30-trinns prosess. Trinnene kan være litt forskjellige fra hund til hund, men for den to år gamle hannhunden din kan det kanskje se omtrent slik ut.

1. Innkalling inne i stua
2. Innkalling når du er i et annet rom i huset
3. Innkalling ute på gårdsplassen
4. Innkalling på en åpen plass uten forstyrrelser

………..

8.Innkalling når hunden står og lukter på noe interessant.

……….

14. Innkalling med andre hunder 50 meter unna
15. Innkalling med andre hunder 40 meter unna

……….

20. Innkalling når hunden akkurat er ferdig å hilse på en annen hund
21. Innkalling når hunden er i ferd med å hilse på en annen hund

……..

24. Innkalling når hunden er på vei mot en annen hund

……..

28. Innkalling vekk fra tispe med løpetid

…….

30. Innkalling når hunden er midt i en slåsskamp (håper ikke dette er aktuelt for din del….)

Noen vanskeligere….? (midt i parringen?)

Det er av og til vanskelig å få til en så gradvis økning av vanskelighetsgraden i praksis som vi her beskriver. Du vil jo møte andre hunder hver dag også før innkallingen er ferdig innlært. Jeg anbefaler derfor at du i tillegg til innkallingstreningen legger stor vekt på å hindre at hunden får sjansen til å stikke av til andre hunder på egen hånd. Hver gang den lykkes i det blir det litt vanskeligere for oss å kalle han inn i denne situasjonen ettersom han jo blir belønnet for å stikke av. Du kan i stedet gjøre det omtrent på denne måten:

Ha bestandig en langline hengende etter hunden når du går på tur i område der du ofte treffer andre hunder (ikke flexiline, men en 15-20 meter lang og tynn line som ikke hekter seg fast i busker og trær så lett). Når du ser at det kommer en hund borte på veien tar du rolig tak i enden av langlinen UTEN Å SI NOE! Hvis hunden springer ut holder du rolig men bestemt igjen i båndet (ikke rykk – bare stans hunden). Når han stanser kan du forsøke å rope på han. Forhåpentligvis vil han da komme inn til deg. Da kan du variere mellom å belønne på to måter: 1) med klikk + godbit og masse kos (hvis hunden din liker det) og 2) med å si fri og la hunden din få lov til å springe til den andre hunde som belønning (i de tilfellene du vet at det er en snill hund som kommer. Dette er en veldig effektiv måte å belønne på. Hvis du får repetert dette nok ganger vil etterhvert hunden lære å komme til deg for å få lov til å springe bort til det den har lyst på. Og da kan jo du selv bestemme om han skal få lov til dette eller ikke (han bør få lov ganske ofte for å vedlikeholde treningen).

I tillegg til innkallingstreningen anbefaler jeg deg også å trene mye sammen med hunden din på andre morsomme og nyttige øvelser. Den kontakten du får med hunden i denne treningen vil du ha glede av også i innkallingssituasjoner. Prøv også å legge opp morsomme aktiviseringsøvelser med hunden når du går på tur (legg ut godbitsøk, spor eller lignende). Dette vil hvertfall ikke virke negativt!

Dette ble langt, men du får se om du finner noe som du kan bruke. Jeg anbefaler også at du kjøper bøkene «Från valp till vuxen hund» og «Klikkertrening for din hund». Der finner du mer om både innkalling og annen hverdagsoppdragelse som du sikkert vil ha nytte av. Lykke til med treningen!

Morten Egtvedt