Hei!

Jeg har en 6 mnd. gammel Tibetansk terrier-hann,som jeg ikke får til å komme ved innkalling.
Problemet blir selvfølgelig verre ettersom han vokser.Vi (meg selv og mine to døtre-5 og 8 år)fikk han da han var 11 uker gammel.

Han går oftere løs enn i bånd på turer, og ellers er han daglig mye løs, og leker med de andre hundene i nærmiljøet.Han blir aldri borte fra meg, og jeg har stort sett en god «fjernkontroll» på han. Jeg kan styre han bort fra div. uønskede situasjoner, f.eks.det å gå inn i hager/innganger. Han er en godhjertet og glad liten krabat,med egen vilje. Han kommer v. innkalling når han er langt borte (han går faktisk aldri utenfor «vårt» område heller), men blir stående 1-2 m. fra meg, og logrer. Det er ikke minst ergerlig, da det hele bare blir vanskeligere i stedet for bedre.

Jeg har prøvd med godbiter og lek (han får alltid godbit når han endelig kommer), etter at det viste seg at det ikke var nok med vanlig innkalling for valp; sitte på huk, kalle oppmuntrende, utstrekte armer. Han virket i begynnelsen veldig skeptisk, og ble bare stående å se på meg, som en fremmed eller noe truende. Jeg har tidligere hatt en schæfer-hann, og følte kanskje av den grunn at denne hunden, som var av en ukjent rase for meg, «snakket helt gresk». Det som normalt hadde fungert av forsøk på kommunikasjon med schæferen, var nå et «fremmedspråk» for den lille nye. Den første tiden var han engstelig for andre hunder, og de fleste mennesker. Han fulgte også etter andre, som gikk fort, syklet osv. Han hørte meg ikke, og det virket som han kunne tilhøre hvem som helst. Han var veldig var på min kroppsholdning, og følte seg truet bare jeg var litt fremoverbøyd. Jeg ringte oppdretter ang. hans engstelse, da han det første døgnet var så ille at han ikke kunne tisse. Jeg tok han med til veterinæren, men han var frisk på alle måter. Oppdretter stilte seg helt uforstående til hans adferd, da han hadde vært den som bestemte i valpeflokken. Han har vært en rolig valp, men har heldigvis blitt tryggere og livligere nå. Han har et mykt gemytt, og det holder med et rolig «Nei»,ved irettesettelser. Jeg føler ikke at det er et tillitsproblem, at han ikke kommer,til tross for ovennevnte beskrivelse. Han vet at han skal enten inn eller inn i bilen. Jeg roper på han ellers også, men hjan kommer aldri helt frem til meg. Jeg føler at godbiten nå er «brukt opp», da ikke det hjelper lenger. I går satt jeg faktisk og kastet godbiter til han for å få han nærmere og nærmere…! Jeg må til vanlig late som om vi skal på tur, for å få tak i han. Han kommer bort til meg i løpet av turene på eget initiativ, men aldri når jeg ber om det. Jeg ser dette som dels et raseproblem, og dels et metodeproblem. Jeg har ingen tidligere erfaring med rasen. Det sies at de er «selvstendige», og at alt må være morsomt. Den siste oppfatningen kommer kaskje av at det virker som de står og «beregner» evt. utbytte. Det er dette som jeg har trodd var et tillitsproblem tidligere. Nå vet jeg ikke hva jeg skal tro, eller hva jeg skal gjøre. Hvilken metode skal jeg bruke- hva skal jeg gjøre? Antagelig er det et lederskapsproblem. Det er vanskelig å se seg selv-og det trengs mer tid enn jeg har her og nå. Jeg håper dere har et råd til meg. Problemstillingen «mykt gemytt og ulydighet» er et dillemma for meg.

Svar fra Turid Rugaas

Det er flere ting som kommer inn i bildet her, og jeg vet ikke nok om dere til å kunne gi noe helt eksakt svar, men jeg kan gi deg noen ideer.

Valpens oppførsel da den først kom til deg tyder på at den enten var altfor lite eller for dårlig miljøtrent, og fikk sjokk. Tisse-problemene er typisk for kjempestress, og dermed frykt.

At den nå muligens «trasser» litt skal du være glad for. Det er helt normalt og hører med til alderen, til det å tørre – slik er det med barn som begynner å føle seg trygge også. Så det kan det være. Er det tilfellet, så er jeg tilbøyelig til å gratulere deg med fin jobb.

Det har ingenting med lederskap å gjøre, og ikke noe med gemytt eller lignende.

Hva kan du gjøre ?

Flere ting antagelig. Først og fremst er det viktig at du bygger opp tillit i denne perioden. Med andre ord, ingenting som kan gjøre hunden usikker – ingen kjefting, straff, truende signaler (som f.eks. å bøye seg over, stirre på, stå med fronten mot hunden). Ikke heller mas, gjøre seg til for å få hunden til å komme – det har bare stikk motsatt effekt. Ikke gi godbiter for å få den til å komme, det blir bare belønning for å stå der den står.

Overse fullstendig feil atferd, det vil si når den ikke kommer. Ikke rop på den. Bare snu og gå en annen vei, og ros, belønn når den kommer etter. Gå på trygge steder når den er løs.

Problemet med innkallingen kan altså også ha med feil belønning å gjøre. Eller manglende tillit. Eller en blanding av alt.

Det kan også ha noe med mosjon og trening å gjøre. For en så ung hund går du bare små turer, maks. halvtime, og de fleste turene enda kortere. Blir en ung hund for sliten av mosjon så kan de få akkurat slike symptomer som du beskriver.

En tibbe skal foruten turene ut, og det å treffe andre hunder, som er helt nødevendig, også ha litt trening. Ikke lydighet og terping, men tricks og morsomme ting, som denne hunderasen er eksperter på, og elsker. Det skaper også et godt forhold dere imellom. Litt trening hver dag – 10 minutter 2 ganger om dagen, samt korte hyggelige turer, og treffe andre hunder – mere skal ikke til foreløpig.

For å bedre forholdet dere imellom – med kontakt og innkalling – kan du bruke følgende øvelser, først inne, så ute:

la en i familien holde hunden, mens en annen løper avgårde, og når hunden blir ivrig etter å løpe etter, så slippes den, og får masse ros for å komme.

Lær hunden å følge deg ved f.eks. å klappe deg selv på låret, og når hunden snur seg etter lyden, roser og belønner du. Gjør det noen ganger, og så begynner du å gå noen skritt vekk fra hunden når den snur seg etter lyden. Ikke si noe ! Bare bruk klappet. Etterhvert kan du gå fram og tilbake og rundtomkring inne i huset, og så ute. Både i band og løs.

Innkalling i band først. Gå så langt bandet er, klapp deg på låret, vent, ha sida til hunden så du ikke virker truende. Ikke mas. Når den kommer, så berører du hundens hode/hals en gang med baksiden av 1 finger, og gir godbiten fra samme handa. Etterhvert kan du røre halsbandet og gi godbit, og til slutt ta i halsbandet først, gi godbit og så slippe igjen. Dermed lærer hunden at den skal tas i før godbiten kommer.

Under trening sier du ingenting før hunden er helt nær deg, DA først kommer ordet kom. Han kan sannsynligvis ikke ordet, og skjønner ikke hva det betyr. Han vil lære det ved at du sier KOM akkurat idet han kommer opp til deg – da vil han kunne assossiere ord og handling med hverandre.
Etterhvert kan du da bruke det for å få ham til å komme, men ikke enda. Bare beveg deg vekk, ikke mas, ikke lokk, la ham finne ut selv hva han får belønning for.

Jeg har mange andre metoder på lager også, hvias dette ikke skulle virke. Ta kontakt igjen hvis du ikke får til dette. Siden jeg ikke vet årsaken nøyaktig, blir det litt å gjette seg fram.

Turid Rugaas