Min unge jypling på ett år er heeelt gal etter andre hunder -og spesielt tisper. Han hopper rett på ryggent til dem og tar ikke et knurr for et knurr eller et glefs for et glefs.
For å skåne disse stakkars tispene har jeg tatt min hund bort og i bånd. Jeg er redd for at jo oftere han får lov til å plage tispene, jo flinkere blir han -er det noe i dette?
Eller er det slik at siden tispene ikke bli skikkelig sinte på ham, så tar de ham bare for det han nettopp er -en ung tass med mange hormoner?
Du har rett i det meste her. Han er i den typiske jypling-alderen, og enkelte kan være helt uspiselige i den perioden. At tispene ikke tar igjen og lærer ham litt bedre oppførsel tyder på at de vet akkurat hva han er – det gjør hunder som regel uansett. På den annen side kan han godt lære å bli enda mere bøllete ved å få det til hele tiden, så jeg er helt enig i det du gjør, ta ham i band og la ham få kule litt ned før han får komme nærmere, og det skal skje rolig. Det gjør ikke noe om han må holde seg på litt avstand heller, hunder leser hverandre godt på avstand. Han kan godt lære å oppføre seg litt penere. En god ide kan være å gå tur sammen med andre hunder i band og med litt avstand, så de ikke kan herje med hverandre. I løpet av slike turer lærer de å være sammen uten at det skal være herjing og leking, de blir kjent med hverandre på en rolig måte, og det lærer de utrolig mye av.
Turid Rugaas