Hei igjen Turid
Jeg var i går på runderingstrening med med rottweiler, snart 5 år. Hun er vanligvis en kjærlig,lydig og grei hund som nesten alltid lystrer mine kommandoer. I går ble hun kalt inn som vanlig, men stoppet og var veldig interessert i en stubbe, hvorpå jeg gjentok kommandoen «på plass» uten at hun brydde seg. På mitt sp.mål til «læreren» om hva jeg burde gjøre nå, siden hun utmerket godt visste hva ordren betydde uten å bry seg, svarte han at hadde det vært min hund hadde jeg gitt henne en korreks. Jeg gikk de par skrittene frem til henne og kløp henne raskt i sideflesket. Det var litt av en reaksjon! Hun omtrent snudde i lufta for å ta uvesenet. Er ikke sikker på hva hun hadde gjort med en fremmed person. Hun roet seg øyeblikkelig da hun oppdaget det var meg, og jeg fikk henne raskt glad igjen. Episoden fikk meg til å falle i tanker om dette var riktig. Jeg har aldri brukt så mye som et knips på henne tidligere, så dette var en ny erfaring for både henne og meg. Hun kan fra tid til annen «trasse» ved ikke å adlyde velkjente kommandoer som jeg vet at hun kan ut og inn. Er dette en form for måling av henne mot meg som hun av og til prøver å teste? Er det riktig å korrigere henne slik jeg har beskrevet ovenfor når bevisst ulydighet blir utvist?
Hilsen Liv

Svar fra Turid Rugaas

Nei, det er ikke riktig. Dette er ikke «bevisst ulydighet», og for hunder er lydighet forsåvidt unaturlig, så det må vi ha i tankene også.

Det som skjedde – at hun skvatt til da du kløp henne, kan fort bli til at hun blir usikker på folk som kommer nær henne, bakfra, eller lignende, og da kan du fort ha et problem. Fysisk korreks vil nesten alltid føre til usikkerhet, redsel, forsvar og andre negative reaksjoner.

Dette har heller ingenting med måling å gjøre. Hun var, som de fleste hunder, nysgjerrig på noe hun undersøkte, og når hunder begynner å snuse interessert på en lukt for å finne ut hva det er (og hunder er nysgjerrige av natur), så lukker de bokstavelig talt av ørene. Når en av mine hunder konsentrerer seg dypt om å snuse på noe, så lar jeg ganske enkelt være å si noe noen sekunder, venter til interessen er litt labrere (tar bare noen sekunder) og kan så gi dem den beskjeden jeg tenkte. Og så hører de etter.

Hunder er ikke bevisst ulydige, fordi egentlig forstår de ikke lydighet. Det er noe vi lærer dem fordi det passer oss. For hunder er det helt uvesentlig, og i en situasjon hvor det er en mulig konflikt på gang, vil de først og fremst prøve å løse konflikten, og så høre på deg. Og et gjør de bare fordi de er så sosiale og vennlige av natur som de er.

Jeg er glad det fikk deg til å tenke litt, og jeg anbefaler at du aldri gjør noe lignende igjen. Din snille, vennlige hund fortjener det ikke. Prøv å slappe litt av med tanken om ubetinget lydighet osv – din hund har så mange andre og fantastiske egenskaper, spesielt når det gjelder å være sosial, kunne løse konflikter, ha litt selvstendighet – hunder som får utvikle disse egenskapene blir veldig harmoniske og ukompliserte. Lydighet er greit nok, men bør absolutt komme i annen rekke, utover det helt nødvendige.

Turid Rugaas