Scott, IS hann på vel 2 år, oppvokst i familie med 4 barn i alder 7-16 år. Har hatt to situasjoner med Scott som gjør meg noe bekymret for hans fremtid. Har bitt meg en gang og min sønn på 16 år en gang. Situasjoner som følger:
1) I vinter ble han luftet av min datter, fant da et bein i veikanten og ville ikke bli med hjem. Jeg ble tilkalt og ba han bestemt om å komme inn, fikk knurr – flekking av tenner – reist bust til svar. Gikk bestemt mot hunden, tok nakketak og la han på rygg. Han klarte imidlertid å vri seg løs og satte tenna i handa mi med all kraft, han ble holdt rolig men fast nede og til slutt så ga han seg og bokstavelig talt krøp hjem. Etter dette var han tam som et lam i lang tid.
2) For to uker siden luftet min sønn på 16 år Scott. Normalt har hunden hatt god respekt for gutten. Igjen fant han noe interessesant og ville ikke bli med hjem. Gutten tok nakketak med samme resultat som over – stygt bitt i handa.
Scott er tydelig nervøs overfor enkelte personer uten at jeg skjønner hvorfor – lav knurring – reiser bust og skjelver. Først prøvde vi å plukke bort denne tendensen ved å være streng (nakketak + NEI) uten resultat. Prøver nå heller å roe han og godsnakke – men oppførselen er den samme.
Bortsett fra dette så har vi en flott hund. Lystrer godt både hjemme og på fjellet. Setter seg på +100 m, innkalling aldri problem, god kontakt med fører, står godt men reiser ikke fugl. I hjemmet funger han også fint, tolmodig med alle ungene, står i hundegården uten problemer/bråk, lystrer godt. Bortsett fra situasjoner som beskrevet over, ingen aggressive tendenser.
Har du noen gode råd, biting bringer han jo nermere de evige jaktmarker så dette må vi for en hver pris få bort. De jeg har diskutert dette med til nå anbefaler alt fra slakt til hele familien i terapi. Begge deler er foreløpig uaktuelt.
mvh Odd Inge