Har en irsk setter hannhund som nå er 15 måneder. Vi har helt siden har var valp vært konsekvente på trening av lydighet og dressur da vi skal benytte han på jakt. Eneste problemet vi sliter med er hans egenskap til å være fryktelig bytteorientert, og det være seg enten det er rype eller noe han selv har finnet langs bakken o.l som fenger hans oppmerksomhet. Dog vi har trenet apport og det har fungert er det jo ikke alltid ting fungerer like bra i virkelighetssituasjoner.

Så problemet jeg gjerne trenger hjelp til består i situasjonen når jeg skal be om å få tilbake /apportere gjenstanden han holder i munnen. Av og til fungerer det greit, men det er ikke bra nok! Han «låser» kjeven og det er ikke snakk om at han vil slippe. Forsøker jeg da å ta tak i gjenstanden slik at han skal slippe «knurrer» han og dersom jeg hever stemmen og ber han slutte med knurringen, knurrer han enda mer. For meg spesielt er dette et problem, for jeg er tydligvis ikke tøff nok til å ta han for denne utingen. Tydligvis skjønner han min usikkerhet og dermed uteblir repsekten for meg. Min samboer har full kontroll på samme situasjon!?

Men det verste med dette er når hunden i tillegg flekker tenner!! Jeg har i det siste vært mer og mer bevisst på å ta han for dette, men jeg er ikke sikker på om jeg gjør det riktig. Han er en kjempehund på alle andre områder, men min frykt er hva som vil skje dersom et barn e.l. opplever samme situasjon? På kurs jeg har gått sier de at dersom hunden ikke slipper, og da spesielt med tanke på rypa, skal man løfte opp øret og blåse inn i det. Han slipper fremdeles ikke, og dessuten har jeg blitt fortalt at man skal ikke blåse i en hunds ører! Hva får en hund til å bli så sta og egen på akkurat slike områder og hva kan jeg gjøre? Det er tydlig at han er veldig bytteorientert, men til hvilken grad? Det at han låser kjeven i tillegg er jo ikke spesielt bra med tanke på hvordan rypa blir seende ut når han endelig slipper taket! Vi trener med apportbukk, men den biter han ikke like hardt i! Har forresten også hørt at dette er en uting med Irske Settere?! Takk for svar.

Mvh Marie.

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Marie!

Det høres faktisk ut som om du har en kjempebra hund. Det eneste du trenger å gjøre er å lære ham hva «slipp» betyr.

Trolig trener du ikke på samme måte vi gjør, med bare positiv forsterkning. (Les gjerne artikkelen om positiv og negativ forsterkning) Akkurat i dette tilfellet vil jeg likevel råde deg til å trene «slipp» med godbiter. Neste gang du trener apport eller hunden selv finner et eller annet den apporterer tar du ganske enkelt fram en godbit holder den foran nesa til hunden og sier «takk» (eller «slipp»). Gjenta dette et par ganger. Etterhvert sier du kommandoen først og gir godbiten rett etter at hunden har sluppet taket. Det er en ting som er VELDIG viktig når du trener på denne måten. Hunden må ikke få belønning hvis han slipper før du har gitt beskjed. Vi vil jo ikke lære ham en ny unote (slippe før kommando). Hvis hunden din er så «bytteorientert» som du sier er det trolig ikke noe problem.

Etterhvert i treningen gir du ham bare godbit av og til når han er flink og slipper apporten på din kommando. Hunden skal ikke vite når han får godbit og når han ikke får det. Pass på at du ikke lager et mønster av hvor eller når han blir belønnet.

Nå vil du kanskje steile, og nekte å trene med godbiter. Jeg hører ofte ordet «godbitautomat» mumles i fuglehundkretser når jeg bringer dette på bane. Slapp av! Det er DU som har godbitene i lomma og det er DU som bestemmer når godene skal deles ut.

Problemet med at han «låser» kjevene, og på den måten knuser rypa, løser seg selv når dere slipper å ha drakamp om apportene. Jo mer du drar, jo sterkere vil han bli i grepet sitt for ikke å miste apporten sin. Når du har lært ham å slippe ordentlig trenger du ikke å slåss med ham om «byttet» og han vil få tilbake sitt instinktivt myke grep.

Du kan selvsagt blåse i hundens øre for å få ham til å slippe, men trolig vil det bare gjøre ham mer usikker og øke problemene. Hvis du blåser han i øret, bruker du negativ forsterkning (du blåser i øret når han holder fast – hunden synes det er ekkelt – han slipper rypa for å riste på hodet og da slutter du å blåse. Etterhvert lærer han at du slutter å blåse når han slipper). Negativ forsterkning har en rekke faremomenter. Hunden din kan f.eks. forbinde ubehaget med å komme til deg med rype (…har han ikke rype blåser du ham jo ikke i øret…). Hvis dette skjer har du virkelig laget et problem for deg selv, men for din hund virker det jo som om gleden ved å holde apporten oppveier ubehaget det er å blåses i øret og da fungerer jo ikke denne formen for negativ forsterkning uansett.

Jeg kan ikke se for meg at det å apportere en apportbukk skulle være et problem for irsk settere. De er da ikke allergiske mot tre…!? I Sverige har flere irsk settere oppnådd lydighetschampionat, og har dermed apportert både treapporter, metallapporter og neseprøver uten å ta skade av det. En skikkelig trent hund skal kunne apportere hva som helst, hvor som helst! (uten å tygge og med ordentlig avlevering selvsagt…) Men et annet moment er at en apportbukk er svært forskjellig fra ei rype, og hunden vil ikke automatisk overføre lærdommen fra apportering av apportbukk på appellplassen til apportering av rype i terrenget. Her er det din oppgave å skissere for hunden at de samme reglene gjelder begge steder før du kan forvente at han skal apportere rypa like bra som han apporterer apportbukken. Ergo må all «slipp»-trening også gjøres med dummier og ryper, ikke bare på apportbukken.

Så til «knurringen» og «tannvisingen». Slutt å prøve å «ta ham» for atferden! Det eneste atferden viser er at han er usikker i akkurat denne situasjonen, og prøver å holde deg på avstand. Hvis du heller lærer ham hva ordet «takk» («slipp») betyr på en positiv måte, trenger dere ikke å komme på «kollisjonskurs» på denne måten og problemet er løst! Hvis det likevel skulle oppstå en situasjon der dette kommer fram igjen må du vise deg som den tryggeste og sikreste av dere to. Snu ryggen til jyplingen, og la ham stå der. Du er da vel såpass sikker at du ikke lar deg provosere? Hvis du «tar ham» i denne situasjonen beviser du bare overfor hunden din at du også er usikker og han blir bare mer bestemt på å holde deg på avstand neste gang.

Hvis du vil sette deg litt grundigere inn i teorien som ligger bak disse rådene kan vi anbefale bøkene «Positiv Forsterkning», «På talefot med hunden» og «Hund & Delfin».

Håper dette har gitt deg noen tips, og at du ikke stiller deg helt negativ til bruk av godbiter. Du vet jo ikke om det virker eller ikke før du har prøvd… Send gjerne flere spørsmål hvis dette ikke var helt oppklarende.

🙂 Cecilie

PS! Hvis du gir ham helt opp kan du sende ham hit! Høres ut som du har en super hund (og vi har ryper helt inntil husveggen!)