Hei Marianne,

Sender her som avtalt en mail med en beskrivelse av problemene jeg har med min Jack russel; Oscar.

Oscar er 2 år og 2 mnd.
Han har vist siden jeg fikk han (ca 12 uker gammel) at han er en sterk og dominant hund. Han er importert fra Sverige. Oppdretteren informerte rett før jeg hentet han om at Oscar kunne være «busig». Litt usikker på hva han la i dette, men han mente nok at han lett knurrer og «sjefer». Jeg kontaktet oppdretter etter jeg hadde hatt Oscar et par mnd og fikk litt veiledning om hvordan jeg skulle håndtere han nå han «slo seg vrang». Jeg skulle da få han til å legge seg på rygg og sitte rolig ved siden til han ga seg. Dette funker delivis. Dvs han hører på når jeg er tilstede og ikke når jeg ikke er tilstede. Han er ellers blid og leken med voksene men meget bestemt på når han vil ha kos og kontakt.
Han har sterk trang til å eie ting og steder. Når han var 6-7 mnd utartet dette seg og han ble veldig «sint». Han hadde også veldig sterk kjønsdrift. Jeg jobbet mye med han og følte det ga resultater. Jeg valgte og kastrere han da han var 9 mnd. Dette hjelp endel.
Idag er han relativt lydig, ganske lærevillig, kosete med voksene, glad i lange løpeturer og skiturer og for en voksen person – en fin hund. Jeg har ikke klart å få vekk aggresjonen mot barn og dette bekynmrer meg da jeg har en sønn på 6 år som liker å ha besøk hjemme. Min sønn er rolig og flink med hunden og det er ikke spesielle episoder som får oscar til å knurre – han vil bare rett og slett ikke «bli tatt på» og klappet av barn. Han er spesielt sint og knurrete på barn som fremstår som usikre og forsiktige. Det tolker jeg som at han ser sitt snitt til å klatre på rangstigen. Hans aggresjon mot barn har tiltatt den siste tiden – spesielt den siste 1 til 1 1/2 mnd, uten at spesielle hendelser har ført til dette. Jeg føler det ikke trygt å ta han med på besøk til folk med barn, eller ha han løs i huset når vi får besøk av barn. Dette gjelder også små babyer. Han knurrer viser tydelig irritasjon med blikk og ører. Jeg syns og det er blitt et problem og ta han med å hente på skolen, for om kompisene til Felix vil hilse på han (søt liten hund) så knurrer han og kan også gå frem for å glefse etter de. Han har bitt sønnen min, men ikke hardt (om det går ann å si?), mer for å «si fra».
Problemet mitt nå er at jeg ikke er trygg på at han ikke vil komme til å bite hardt.

Phuuu.. lang mail – vet ikke helt om jeg har fått forklart dette godt nok – men håper du har noen gode råd så vi slipper å vurdere omplassering.

På forhånd takk for hjelpen:)

Mvh
Kjersti

Svar fra Marianne Tønseth

Hei
Problemet du beskriver er ikke uvanlig, veldig mange hunder er rett og slett ikke spesielt glade i barn. Små barn beveger seg ofte uforutsigbart, lager mye lyd og har bråe bevegelser. Dette har ingen ting med å klatre på rangstigen eller å være dominant å gjøre!
Når en hund er usikker og føler seg ukomfortabel vil de vise en hel del dempende signaler f.eks snu hodet, gjespe, forsøke å trekke seg unna. Hvis ikke disse signalene tolkes av barnet eller den ansvarlige eieren, vil hunden måtte ty til mer tydelige tegn som knurring, løfting av overleppen og i siste instans, glefsing. Det farlige er at hvis hunden gjenntatte ganger ikke blir forstått når den viser milde dempende signaler, vil den etterhvert hoppe over disse og gå rett til de mer tydelige, men alvorlige signalene. Går man inn og korrigerer hunden i tilegg blir dette en veldig vond sirkel hvor hunden bare blir enda mer usikker rundt barn.
Ok, hva kan man så gjøre med dette?
Først og fremst, pass på at hunden ikke får være alene med små barn ( dvs under 12 år) Sett hunden i bur e.l. når dere har besøk og gi beskjed om at barna skal la hunden være i fred. Det aller viktigste nå er at du som eier forhindrer at hunden din kan bite noen.
Hvis du synes det er viktig at hunden din skal ha omgang med barn, må dette trenes med positive metoder.Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en adferdspesialist f.eks hos Manimal eller Fjellanger Hundeskole.