Jeg har en Schnauzer. Hun er 3,5 år. Min hund er en egenrådig dame. Hun er snill og stort sett lydig, men når hun bestemmer seg for å gå egne veier er jeg glemt.

Jeg ber om hjelp fordi atferden hennes kan føre til avlivning. Hun løper etter katter og harer. Og hun har lykkes, og hatt fantastiske opplevelser med dette!

Det som skjer er at vi kommer,og en katt passerer. Hunden «glemmer» båndet legger avsted med kraftige rykk. Hun er veldig aggitert og jamrer og bjeffer. Hun skal legge etter! Det er umulig å få kontakt. Hun oppviser sin krigsdans for å komme løs, og hun har lykkes med dette. Hun klarer å få strekk på halsbåndet og rygge ut av det. Så løper hun da, og kommer ikke tilbake før det passer henne. Hun passer på at jeg ikke blir borte, og passerer meg med god margin flere ganger. Dette har pågått i opptil en time.

I byen har vi folk i nabolaget som ikke liker hund. De vil kreve en hund som ikke er under kontroll avlivet. Det har allerede skjedd med en hund i veien her. Han måtte bøte med livet fordi rasen har vaktinstinkt. På hytta er det bønder som har sau, og de vil nok heller ikke godta denne atferden. Tidligere i sommer la hunden etter hare på hytta. Hun var borte i en time. Jeg både så og hørte henne mange ganger uten å nå henne. Da tenkte jeg at om hun kom bort i noen «morsomme» lam på sin ville ferd kunne jeg ikke stole på henne i så måte heller. Jeg er en ansvarlig hundeeier, og nå er jeg fortvilt. Dilemmaet er stort, jeg er nødt å jobbe med dette ellers må det tragiske alternativet vurderes.

Jeg må innrømme at jeg har vurdert å prøve halsbånd med pigg. Hunden går pent i bånd. Hun går ved siden av meg, og får versågod når hun kan snuse og gå foran og bruke båndets lengde. Om jeg har forstått det rett så strammer et halsbånd med pigg i halsskinnet? Mens et halsbånd med helstrup bare struper? Jeg må få slutt på at hun setter inn all sin vilje for å komme løs. Sånn det fungerer nå står jeg å tviholder i båndet, og konsentrerer meg om at hunden ikke skal klare å rygge. Dyret er 18 kg, men de rykkene jeg får gjennom armene mens dette pågår er kraftige, og det varer en god stund når hun først har hisset seg opp.

Jeg er takknemlig for svar.

Svar fra Arne Aarrestad

Hei

Ja, det er ikke alltid gøy å ha hund og du har to problemer som gjør det plagsomt med hunden. Jakten på katter og harer og at den ikke kommer tilbake til deg.

At hunder jager katter, harer og annet vilt er ganske naturlig og det med katter er noe de aller fleste kontrollerer med å ha hunden i bånd. Katter finnes i hovedsak i og nært boliger og der er det best å ha hunden i bånd uansett. Det er for øvrig ingen hunder som blir avlivet fordi de ikke er under kontroll. Det beste du kan gjør er å kjøpe en sele som hun ikke kan komme ut av, dermed vil du ikke risikere at hun kommer ut av halsbåndet slik at du mister kontrollen. Du kan kjøpe et bånd med strekkavlaster slik at rykkene ikke blir så kraftige inntil problemene er løst. Strup og pigg er ingen løsning, vi skal være snille med dem vi er glade i. I tillegg har bruken av dem en del negative bivirkninger som de aller fleste ikke ønsker. Det er også lite trolig at du kan løse problemet bare ved å sette på slike redskaper, de må brukes riktig og når de fungerer er det fordi hunden blir redd for ubehaget som de påfører. Alt som settes på hundens hals kan påføre skade og dess tynnere dette halsbåndet er dess større er muligheten for skade ved disse kraftige rykkene. En god sele fjerner mulighetene for slike skader.

Det er selvfølgelig mulig å trene hunden til ikke å springe etter katter, men katter er lite samarbeidsvillige og det å få til en treningssituasjon med dem er ikke enkelt, men i de situasjonene som det er mulig som for eksempel når en katt oppholder seg rolig på god avstand kan det trenes.
Dersom du får trent effektivt på avstand og helst ved bruk av ”kinderegg” øvelsen, vil hundens interesse for katter og lignende ganske sikkert reduseres. Jeg har selv hunder som har mistet det meste av interessen for katter ved hjelp av forholdsvis lite trening.

Det som er et mer plagsomt problem er at hunden ikke vil komme tilbake til deg. Det er flere hundeeiere som har opplevd det samme inkludert meg selv med våres første hund. Bruk av sinte stemmer og andre former for ubehag er avstandsøkende signaler og skal ikke brukes i slike tilfeller, de vil kunne forsterke problemet.

Du må begynne å bruke mye belønning og du må være konsekvent med å belønne hunden hver gang den hører på deg. Hver gang den reagerer når du roper på den eller på andre måter du ber hunden om kontakt. Bruk supergode godbiter i begynnelsen. Du vil raskt oppnå gode resultater med hundens generelle lydighet, men i de situasjonene hvor den i dag stikker av og ikke vil komme tilbake, vil det ta noe lengre tid. Ha tålmodighet, god trening gir gode resultater.

I situasjoner hvor du er redd for at hunden skal stikke av kan du ha en meget tynn line (tau) bunnet fast i selen. Slike kan kjøpes i metervis i jernvarehandel og båtbutikker. Du vil da ha mulighet til å trø på tauen når hunden ikke vil komme helt inn til deg. Dette løser problemet der og da, men det er bruk av belønning som løser problemet på lengre sikt.

Du skal også alltid gi hunden en eller flere godbiter før du tar på båndet. Hunden vil da assosiere båndet med godbitene og den vil ønske å bli tatt i bånd.

Erfaringsmessig kan det ta noe tid før problemet med at hunden ikke kommer helt tilbake i alle situasjoner er helt borte, men stå på. Dette går bra til slutt. Kjøp en god sele og tren på katter og harer når muligheten er tilstede og jeg er sikker på at livet med hunden vil ganske fort i hovedsak være meget bra.
Lykke til

Hilsen
Arne