Jaging av motorsykler

Hei!
Jeg har en hann collie, Sokrates på snart 5 år som jeg passer på mens eierne er i utlandet. Jeg har passet på han i litt over 2 år, og oppholdet ser ikke ut til å ende med det første. Han er en veldig rolig hund, uten spor av nervøsitet, veldig glad i både folk og andre hunder. Problemet er at han jeger motorsykler. Ikke bare løper han i stor fart etter dem, men hvis han tar dem igjen biter han dem i benet, så hardt at det blir hull i huden. Han har også skremt folk sånn at motorsykkelen har veltet. Dette skal ha skjedd 5-6 ganger mens han bodde hos eierne. Jeg har kun sett oppførselen hans en gang, da jeg hadde greid å sette båndet fast i pelsen isteden for halsbåndet. Dette var på en «prøve tur» før jeg skulle passe på han. En motorsykkel starte 100 m fra oss, mens han lekte litt med en annen hund. Han rev seg løs og for i retningen av lyden, og var fullstendig fokusert på motorsykkelen. Hun som kjørte motorsykkelen kjørte ganske sakte, mens hun ruste motoren. Sokrates tok henne igjen, bet henne en gang i benet og løp litt unna. Motorsyklisten skrudde av motoren og stoppet, da så Sokrates nesten flau ut, snudde ryggen til, snuste og kom litt smålogrende tilbake til meg. (Jeg kjeftet ikke på han).
Jeg har også hatt en nesten ulykke hvor heldigvis personen stoppet å skrudde av motoren. Da var Sokrates 2 m unna, men da stoppet han med en eneste gang, og begynte å snuse og gikk sin vei.

Hvorfor oppsto problemet?: Jeg har drøftet det med forskjellige hundeinstruktører og de/jeg tror dette er grunnen. Hos eierne sine var han sofa hund, fikk nesten bare mosjon i bånd i gå tempo, og ingen oppgaver å utføre. Mesteparten av dagen sto han ute i en ganske liten hage som lå rett ved siden av veien. Like i nærheten av huset var det et motorsenter, så mange prøvekjørte motorsykler forbi der. Jeg tror at kanskje det å løpe langs gjerdet å bjeffe på motorsyklene ble «oppgaven hans». Etter hvert utviklet det seg til å jage og bite. Kan dette stemme? Eierene er ikke sikre men de tror at det var først rundt 1 års alderen han startet med dette.

Har sefølgelig prøvd å avvende han med denne uvanen. Det første jeg gjorde med han når jeg fikk han, var å gå på grunn kurs på en hundeskole. Der foreslo instruktøren en metode som vi (sammen med instruktør) prøvde to ganger: Sokrates ble bundet i en 15 m lang line, selv hadde han på et pigghalsbånd, to motorsykler kjørte rundt han. Meningen var at han skulle løpe etter motorsyklene og få et hardt rykk i halsen. Men dette funket ikke. Det virket som han skjønte at han var i bånd, så han løp i stor fart til han nesten kom til enden av båndet for så å bråstoppe. Slik fikk han bare små rykk i halsen. Etterpå prøvde vi å gå tur med han i bånd, mens motorsyklene kjørte forbi oss, da var han like ille å kastet seg mot dem når de kjørte forbi.

Noe som er viktig å merke seg er at han er blitt mye bedre siden jeg fikk han. Nå får han gå løs hver dag, sammen med andre hunder, og jeg har tatt bronsemerket i lydighet + at jeg trener fast agility. Han har også blitt utrolig mye lydigere i hverdagslydighet. Har de siste måndene gått helt over til klikkertrening, da bare positive innlæring metoder ser ut til å fungere veldig bra på han. (I begynnelsen var jeg nok ganske streng mot han, da det var sånn jeg lærte på kurset, men etter at jeg sluttet der har jeg gått over til mere og mere positiv forsterkning og jeg har heller aldri kjeftet på han i agility sammenheng) Han kan sitte stille, snuse på bakken eller trenes selv om en motorsykkel kjører 10 m unna. Nå har jeg til og med greid å rope han inn når en motorsykkel kjørte motsatt vei av meg 150 m borte. Men han er absolutt ikke til å stole på, når man går med han på veier hvor det kan komme motorsykler må man følge med hele tiden. Det har skjedd flere ganger at han har skapt farlige situasjoner, spesielt når han prøver å løpe ut i veien når mine foreldre har gått tur med han. Spesielt dumt er det også fordi begge agility banene jeg trener på har motorcross bane som nærmeste nabo.
Jeg vil derfor gjerne at han skal bli mer til å stole på når det gjelder dette. Har du forslag til hva jeg bør gjøre?

Helt til slutt vil jeg presisere at han kun jager motorsykler hissig,men han kan også være interesert i sykelister som sykler fort forbi oss, og i joggere og folk som går på ski. (De to sistnevnte hopper han opp på hvis jeg ikke roper eller holder han igjen)
mvh Karine

Svar fra Turid Rugaas

Dette er det helt typiske gjeterhund-problemet. Collier, belgiske fårehunder, border collie, schæfer – å jage syklister, biler, og annet som beveger seg fort er helt typisk for hunder av denne typen, fordi deres gjeting bygger på ekstremt sterke jakt-instinkter. Noe beveger seg, = løpe etter. – For å dempe dette fra starten av så må en være nøye med ikke å la dem få sjansen. Det vil si ikke gå alene ute i en hage hvor ting «løper» forbi, ikke ha dem løse på steder hvor biler, motorsykler og annet i rask fart kan tenne jakt-lysten. Samtidig jobber en med signal til hunden som betyr «følg med her – ikke bry deg om det som går der borte». Gjør du dette fra starten av med en ung hund, så får du sjelden problemer – gjeterhunder er lette å lære samarbeid. Har hunden først fått dette problemet så må du regne med lang tid før du kan få styring på det.

Ønsker du å jobbe med det, så må du først og fremst gjøre 2 ting:
1. Ta fra hunden fullstendig muligheten til å jage noe – det vil si mere fysisk kontroll bl.a. – det vil si være i band, eller ha avstand stor nok.
Dette kan ta tid, i min schæfers tilfelle 2 år – men nå er han helt kvitt det.

2. Jobbe med et nøytralt signal (smekking med tunga funker bra) som hunden skal lære betyr å følge med deg. Først i rolige omgivelser – så med litt forstyrrelser – så med motorsykler et godt stykke unna – til det funker også i nære krise-situasjoner.

Jeg skal love deg at hvis du bruker tid på dette, så setter det seg grundig. Jeg kan nå stole helt på min schæfer, men jeg kan selvsagt aldri la ham løpe fritt på en måte hvor han kan opparbeide denne vanen igjen. Nå bor jeg slik til at vi har ingen som drar forbi gjerdet vårt, så det er enkelt for meg. Ellers kunne han ikke vært ute alene.

Den metoden med rykket i bandet er noe av det verste du kan gjøre. De blir redde, fordi det gjør vondt, du kan risikere å ødelegge nakke- og rygg-virvler ganske kraftig, men det verste er vel at de lærer å assossiere smerten med det de løæper etter, slik at de blir fly forbanna på bilene og blir enda verre til å løpe etter og ta dem.

Du er nødt til å bruke tid på dette, fordi at5ferden bunner i sterke nedarvete instinkter som har fått lov til å utvikle seg. Lydighet hjelper ikke på atferd, så det kan du glemme. Etter min mening, og med den erfaringen jeg har med å j0obbe med det, så tror jeg i de aller fleste tilfellene den eneste måten å komme det helt til livs er å ta fra hunden muligheten over en lengre periode, pluss jobbe med et nøytralt signal som skal drilles inn til hunden reagerer automatisk på det (alternativ atferd).

Turid Rugaas