Heisan!

Har en 15 mnd. gordon setter tispe som igjen har startet en intens og hvileløs jakt på «flyktige» gjenskinn av sollys fra dører, vinduer, CD-cover o.l (alt tenkelig som kan skape gjenskinn!) som åpnes og lukkes. Det samme gjelder forøvrig også skygge på bakken fra fugler som flyr, situasjonene er utallige og kan foregå hele tiden solen skinner. Når jeg sier at hunden «igjen» har startet jakten er det fordi vi her i Vesterålen har hatt mørketidsperioden hvilket begrenser denne formen for «jakt» (noe godt kan det altså komme ut av mørketidsperioden). På dager med overskyet vær er hunden rolig, og en helt annen enn på solskinnsdager. Når solen skinner stresser hunden, og er i helspenn dersom den vet at åpning av gjeldende dør (eller vindu osv.)skaper et flyktig gjenskinn på bakken. Hunden blokkerer fullstendig, og er ikke til å få kontakt med. Denne oppførselen startet i høst da solen stod lavt på himmelen, mens jakt på fugleskygger har foregått enda lengre. Problemet er så alvorlig at hadde jeg ikke sett det med egne øyne ville jeg knapt tro det var mulig. Hunden brukes i fuglejakt og er konsentrert om dette når vi er i marka. Hvordan takler lederhunden en slik uakseptabel oppførsel? Er det overhode mulig å redusere denne atferden? Hunden har åpenbart sterke jaktinstinkt, men dette går over alle støvleskaft. Er usikker på hvordan dette kan reduseres, og vil nødig gjøre noe som kanskje bare forverrer tilstanden. Har du anledning blir jeg takknemlig for tips til handtering av dette.

Hilsen en fortvilt hundeeier Erna (som på nåværende tidspunkt ser mørkt på sommer og midnattsol….)

Svar fra Turid Rugaas

Svar til Erna,

Dette er et av de problemene som ofte kommer som et resultat av høyt stress eller kjedsomhet. Det kan også læres ved at hunden får oppmerksomhet på slik atferd i starten – vi ler og syns det ser artig ut, f.eks. Du har en gordonsetter på 15 mnd. Gordonsettere har lett for å bli stresset – de har naturlig en ganske høy energi, og ved f.eks. å overmosjonere dem i ung alder, eller ikke gjøre noe med dem i det hele tatt, kan de lett få for høy produksjon av stress-hormoner. Når stresset er et faktum, kommer det som regel ut en del problem-atferd, som det du har, eller bjeffing, piping, biting, uro, og en mengde andre ting.

Din hunds atferd tyder på at det er en stress-relatert atferd, eller lært atferd. Det er nødvendig å finne ut årsaken før en kan finne de helt riktige tiltakene. Prøv å finne det ut. Du sier han begynte med det i høst – hadde han nylig vært på langtur i fjellet, eller til og med jaktet litt? Han har også vært i en periode hvor det skjer en del hormon-forandringe i kroppen – det kan være medvirkende. Det er mange årsaker til at en hund blir stresset – for mye og for lite mosjon/trening, for streng oppdragelse, straff, sinne og aggresjoner i omgivelsene, mye flytting og annen uro i nærmiljøet, sykdom og mye annet. Prøv å finne ut hva det kan være.

Du spør hvordan lederhunden takler uakseptabel atferd. Dette er ikke noe som vil forekomme i en hunde-/ulveflokk, og det er sannsynligvis heller ikke noe en leder ville bry seg om hvis det oppsto. Kanskje er du for opphengt i dette med lederskap? Isåfall må du se på hvordan du «bedriver» et såkalt lederskap. Kanskje er det noe hunden din har problemer med å takle. En kan heller ikke kalle det uakseptabel atferd, i og med det ikke er en «feil» eller noe «galt». Disse stereotype atferdene og andre problemer som våre hunder får eksisterer ikke i ville flokker. Det er vi som lager disse problemene for hundene våre, med våre kunstige måter å holde hund på.

Om det er mulig å redusere? Ja, men først må vi finne ut årsaken. Det har egentlig ikke noe med jaktinstinkt å gjøre, men ved å holde på med det, så kan nok et høyt jakt-instinkt forverre det.

Hvis jeg skulle begynne å jobbe med et slikt problem så må jeg gå inn fra flere vinkler. For det første være sikker på at hunden ikke får oppmerksomhet på atferden (ikke se på, ikke ta i, ikke snakke til). Så vil jeg uten å gi oppmerksomhet til hunden få stoppet det som lager lysglimtet o.l. inne (fjerne noe, dra for gardiner eller hva som trengs. – Jeg ville ha hunden på et begrenset område inne, være sammen med hunden, og gjøre rommet/rommene lysglimtfrie/skyggefrie, slik at den tiden han er der er det ikke noe å jakte på. Når vi skal forsøke å fjerne overflødig atferd som har med jakt, forsvar o.l. å gjøre, må vi en periode få tatt fra de muligheten til å gjøre det. Dette kan i dette tilfelle ihvertfall gjøres inne. I det minste kan det reduseres betraktelig.

I neste omgang vil jeg lære hunden et stopp-signal – IKKE KOMMANDO – men ved å gå foran hunden (med ryggen til den), og vise den ene handflata foran ansiktet dens, når den ser på deg, få den til å sette seg slik at det går 2-3 sekunder, ta med deg hunden bort derfra. Ute må du bare overse det foreløpig, men samtidig lære hunden en alternativ atferd, nemlig søke ned til bakken med nesa, og søke ting der. Ved bruk av nesa, blir øynene og synet mindre viktig – de kobler på en måte over på kanal nese. Godbit-søk i gress og lyng, spor, finne ting som gjemmes, alt som kan få hunden til å søke ned, bruke nesa, bli opptatt av noe helt annet. Overse totalt jakting på andre ting.

Samtidig må du antagelig legge om hundens dagligliv, m..h.t. mosjon, trening, aktivisering. Sannsynligheten er stor for at det er noe som blir for mye for ham. Det er godt mulig det beste ville være å få en trener til å hjelpe deg med å legge opp et program, og gjennomføre treningen. Hvis du kontakter meg og forteller hvor du bor, så kanskje jeg kan hjelpe deg med det. Jeg har utdannet trenere over hele landet, så muligheten er til stede.

Turid Rugaas