I Stavanger Aftenbled 13/3-02 Står en artikkel med overskriften «Løshund drepte kanin». En løshund som moren til kaninens eier tror var en Siberian Husky, drepte datterens kanin på deres terrasse. Moren ber folk som har slike hunder, «være spesielt påpasselige, siden disse hundene har et velutviklet jaktinstinkt. Hun tør ikke tenke på hva som ville skjedd om det var et lite barn som hadde vært på terrassen.»
At Siberian Huskies har et meget velutviklet jaktinstinkt, og at de dermed aldri skal være løse, er selvsagt.
Men vil en ellers veltilpasset hunds ‘normale jaktinstinkt’ noen ganger kunne vende seg mot mennesker – store eller små? Jeg har tidligere trodd at det ikke kunne det, men Torpa-tragedien (som jeg jo ikke kjenner bakgrunnen for) har fått meg til å stille spørsmålet.
Harry Mikkelsen
Svar fra Jan Vidar Dahle
Hunder biter mennesker av og til. Som oftest skyldes dette redsel eller lek, ikke jakt. Og alle normale familiehunder kan i gitte tilfeller bli svært lekne eller svært redde. I leken kan de være uheldig å rispe litt, og kommer de seg ikke unna ved redsel, at signalene deres ikke blir respektert, ja så kan de advare med et glefs. Dette er normalt, men kan unngås ved at eieren holder kontroll og tilsyn med sin egen hund.
En godt sosialisert hund, som altså er nøye tilvendt mennesker i alle aldre og fasonger fra tidlig av, oppfatter normalt ikke mennesker som et jaktobjekt. Men det har skjedd i ekstremt sjeldne tilfeller, at hunder har misforstått, for eksempel om et lite barn flykter bort med klossete bevegelser og lyse skrikelyder (som et skadd byttedyr). Hovedproblemet er flere hunder sammen, som lever sammen til daglig, uten nok individuell kontakt med mennesker. Da er det at du får en gruppe hunder som i noen ytterst sjeldne tilfeller kan bli farlige. Slike grupper av hunder blir tett sammensveiset og kan utvikle en del av de «ulveegenskapene» som vi faktisk ikke ønsker hos hunden (skyhet, fluktreaksjoner, flokkjakt).
Selv om tragedien med hundene på Torpa handlet om et hundehold hinsides alt vi forbinder med ansvarlighet, tror jeg ikke vi skal avvise at hunder kan bite mennesker i visse situasjoner og at det å eie flere hunder krever høy kompetanse og fysisk kontroll (at hundene holdes trygt inngjerdet og under tilsyn).
Selv tror jeg nok ikke at hunder «egentlig er snille». Hunder har ikke et moralsk syn på noe som helst, de kan ha sterke instinkter og de kan bite og skade hverandre og også andre dyr og mennesker. Dette skjer ikke ofte, men det har skjedd. Årlig dreper foreldre sine egne barn, dette er heller ikke vanlig, men det skjer (og langt oftere enn at hunder gjør det). Vi snakker jo ikke om et generelt samfunnsproblem her, derimot om ekstreme unntak. Og vi skal ikke forby verken foreldre eller hunder, men forsøke å reagere og hjelpe til dersom vi ser eksempler på dårlig hundehold (eller om vi ser barn som ikke har det godt).
Mine egne sledehunder tror jeg som gruppe kan jakte i effektiv flokk og være mer intense enn hver og en av dem isolert. Særlig ser dette ut til å gjelde valper som har vokst opp løse i samme hundegård. Jeg har seks elleve måneders valper nå, og de har blitt så sammensveiset at jeg må si jeg reagerer med fascinasjon og forundring. De har en del flokkatferd som jeg ikke har sett hos hunder som holdes atskilt når eieren ikke er til stede. De liksom handler og tenker som en enhet, ikke som seks ulike hunder. En og en er de veldresserte og kontaktsøkende, men to av dem løse samtidig, så er de så fokuserte på hverandre at jeg ikke får den kontakten og kontrollen jeg forventer. Disse valpene har også en tetthet og omsorg for hverandre jeg ikke har sett mellom hunder før. De foretrekker for eksempel å vaske hverandre grundig og lenge hver kveld, men i liten grad slikker de seg rene hver for seg.
Jeg som eier av flere hunder bør ikke tillate meg å slippe hundene samtidig der det fins andre dyr eller mennesker. Dette er hunder som ofte er på 4H-gård og er svært trygge på barn av alle størrelser, det er ikke det, de er tilvendt både høner, kaniner, sau, gris, hest og reinsdyr. Jeg lærer dem ikke til å bli venn med noen av disse dyrene, men til å gå rett forbi, holde avstand og ikke stresse seg opp av dem.
Voksne må ha tilsyn med barn når de er sammen med dyr, vi har ansvaret og vi må ha kontrollen. Ingen barn skal nærme seg en hel flokk med hunder uten at voksne passer nøye på, barn kan jo også være riktig så ondskapsfulle mot dyr, så også hunden trenger eierens beskyttelse.
Jan Vidar Dahle
