Kjære Turid. Ja nå sitter jeg her midt på natten og grubler og fortviler. Saken er den at jeg har en blandingshund på nesten 3 år som jeg ikke vet om jeg kan/tør beholde lenger. Skal nevne de to største problemene vi har: for det første så er den blitt så sterk at jeg ikke klarer å holde den i båndet når den finner ut at den vil gå sine «egne» veier. Jeg så bare moren til hunden da vi kjøpte den – en ganske liten blandingshund. Ble jo fortalt at faren var en stor hund, men tenkte ikke noe over det da. Jada, jeg vet at det var dumt!! Har ikke klart å lære den til å gå pent i band. Det siste halvannet året har jeg hatt kronisk senebetennelse i en arm, noe som også fører til at turene blir SVÆRT sjeldne. Har blitt frarådet av legen om å ikke leie hunden i band (etter 3 kortisonsprøyter). Er alene med en sønn på 11 år, og han får selvfølgelig ikke lov å gå tur med den. Ett av resultatene er at den har blitt veldig feit. Stakkars hund, hjertet mitt blør for den! Den går bare å dilter etter meg hele dagen. Føler meg som en dyremisshandler. Det andre problemet er at den skremmer vettet av folk som kommer hjem til oss. Han springer mot dem mens han knurrer og virker veldig truende. Vennene til sønnen min vil helst ikke komme hjem til oss pga av at de er redde for hunden, og det er jo VELDIG trist. Har prøvd å holde han i bånd når det kommer noen, har prøvd med godbiter, kos og alt jeg har blitt rådet til, men har ikke lykkes. Må også legge til at han har glefset etter flere besøkende, og en gang bet han faktisk en mann gjennom bukselåret slik at mannen blødde. Neste gang kan det jo være et barn det går ut over! Har hittil ment at det har skjedd pga veldig sterk vokting over meg, men etter som han virker truende overfor unger også, så vet jeg sannelig ikke. Jeg vet med sikkerhet at den ikke har blitt plaget av noen fordi den «bestandig» er sammen med meg. Hunden fortjener så mye bedre enn det jeg kan tilby den – da tenker jeg mest på turer hver dag og sosialisering ellers. De siste dagene har jeg veldig sterkt tenkt på avliving (grøsser bare jeg tenker på det). Er det det beste for hunden? Slik han har det nå er jo absolutt ikke noe hundeliv! Må også legge til at knurringen og den voldsomme oppførselen hans ikke er noe han har begynt med i det siste. Skjønner at det kan være vanskelig for deg å svare uten å kjenne hunden, men som en siste «sjanse» spør jeg deg allikevel: tror du min kjære hund vil få det bedre i «hundehimmelen»? Takker på forhånd for svar. Huff, jeg er så innmari trist……

Svar fra Turid Rugaas

Hvor bor du ? Jeg foreslår en privat-time med noen som kan dette med problemer og kan finne ut med noen rimelighet hva en kan gjøre. Jeg kan eventuelt anbefale deg noen jeg vet kan dette. Det er mange som tror de kan, og absolutt ikke gjør det.

Det er viktig å finne ut av dette, for det har en årsak. Først må du få en grundig veterinærsjekk på hunden, for å finne ut om det er fysiske plager. Det kan det veldig godt være.

Er det ikke det, så må det nødvendigvis være noe i nærmiljøet som gjør det, og da må en grave litt for å finne årsaken.

Og så må en finne ut en måte å få denne hunden ut, aktivisert osv slik at den kan få et bedre liv.

Her må en være praktisk og litt kreativ – leke detektiv og finne inngjerdete områder hvor hunden kan løpe litt løs, f.eks. Han må treffe andre hunder. Vi må finne ut hvordan han kan lære å gå pent i band – den vanlige metoden min pleier å være effektiv – har du egentlig prøvd den ? og så kan du når du kan begynne å gå litt tur, rett og slett ha bandet til et belte rundt livet, så du ikke bruker hender/armer i det hele tatt. Du kan en kort periode bruke «grime» – jeg liker det ikke, men det er bare mens en trener, og slik at hunden faktisk kan komme ut. Med grime og bandet i et midjebelte kan du gå tur – det er jeg helt sikker på.

Innendørs kan du sette opp ei grind i en døråpning, slik at hunden er tilstede sammen med dere, men ikke kan gjøre gjester noe. Og gjestene må selvfølgelig overse hunden fullstendig. – Er det INGEN mulighet for å sette opp dørsperre i form av grind, så sett på hunden munnkurv, da kan han ikke bite ihvertfall.

Men samtidig MÅ du få hjelp til å finne årsaken, og det kan du få. Ta kontakt med meg privat, så kan vi finne ut en måte å gjøre det på. Og se litt på mine forslag i mellomtiden. Det er alltid muligheter og håp, og det meste lar seg løse. Noe tar mere tid – noe krever litt mere omtanke og arbeid, – men løse det kan man.

Min private e-mail adresse er: turidrug@frisurf.no

Jeg har en del tull på PC’en for tiden, så har jeg ikke svart deg innen 4-5 dager, så ring meg: 32 78 09 87.

Turid Rugaas