Hei Turid.
Først vil jeg si: Takk for en alle tiders bok», På talefot med hunden. Den er flott og virkelig lærerik. Jeg blir flinkere hver dag til å lese hunden min. Det jeg lurer på er følgende: Min hund, en Flat gutt på 3 år er utrolig flink til å vise signaler og han tar andres signaler fort også. Jeg kaller han bufferen fordi jeg stort sett kan slippe han med den mest aggresive hunden som finnes. Han underlegger seg fort og unngår trøbbel. En dag traff vi på en annen flat hannhund som var 2mnd eldre enn min. Jeg kalte inn hunden min, og ropte til eieren av den andre hunden om hans hund var snill. Han kalte ikke inn sin hund, så før han rakk og svare så var hunden hans helt borte hos oss. Da først svarer han at JA hunden var snill. Bikkjene snuser på hverandre og alt virket greit. Plutselig går den andre hunden til angrep og begynner å denge min. Min hund kryper og hyler sårt, og prøver å legge seg ned mens den andre har strupetak på min hund. Eieren tørte ikke å bryte inn, og ikke jeg heller. Tilslutt klarer eieren av den aggresive hunden å få hunden bort. Mens jeg undersøker min hund så ser turfølget mitt at eieren stryker hunden sin og trøster!!!
Tilogmed jeg skjønner at hunden har en eier som ikke burde hatt hund, men hvorfor sluttet ikke den andre hunden å sloss når min viste så tydelige signaler på underdanighet, til tross for at min var eldst?
Og hvorfor tillater min hund at yngre hunder rir på ham? Han setter de ikke på plass hvis de er fremmede for ham. Han har satt på plass noen yngre hunder, men da er forutsetninga at han kjenner de godt.
Av og til er jeg i tvil om han er redd for å vise seg som eldst, eller om han er så trygg på sin egen posisjon at han ikke trenger å markere seg så veldig som eldst. Kanskje ikke så lett for deg å svare på utfra denne teksten. Men han kan virke engstelig som type, samtidig som han er tøff også.
Håper du har tid til å lese hele den lange mailen min.
Takker så mye på forhånd Turid.
Klem fra cathrine