B. Steen.

Hei
Jeg var innom diskusjonsforumet en tur.
På jaktforumet under «hunde ekspert» var det noen som hadde kopiert fra et annet diskusjonsforum. Det var spørsmål om hund, besvart av Johan B. Steen.

Du burde gå inn å ta en titt!

Jeg synes svarene var skikkelig på kanten.

Det jeg egentlig lurer på er…
Hvor mye hunde ekspert er han?
Jeg vet han har skrevet en bok eller to om mix av hunder.
Men er det ikke egentlig ryper han kan kalle seg ekspert på?

Hvis du går inn å leser svarene hans, noe jeg håper du gjør.
Så lurer jeg på hva du synes om dette?

Synes det er veldig skremmende at en person som folk omtaler som guru, ekspert innen jakt miljøet, kan svare slik på spørsmål fra folk som bare ønsker et råd til å gjøre ting bedre.

Hei så lenge!
Angelica

Svar fra Jan Vidar Dahle

Johan B. Steen er zoolog og har i en mannsalder forsket på liryper. Han har også vært en av de beste jaktprøvedeltakerne i Norge siden midt på 1960-tallet. Hans første bok var «Jegeren og hans hund» fra siste halvdel av 60-tallet, og den er i likhet med alle hans andre bøker uvanlig velskrevne. For boka Ryper fra 1987 fikk han en stor internasjonal pris for beste populærvitenskapelige verk.

Johan B. Steen er en foredragsholder av guds nåde, tro meg, og en av våre beste dommere innenfor jaktprøver og utstillinger av stående fuglehunder. Han har engasjert seg svært mye for å gå over fra avl på utstillingsresultater til å avle på prestasjoner – og altså ignorere raseinndelingen. Tidlig på 1970-tallet beviste han teorien sin ved å avle et blandingskull mellom engelsk- og gordonsetter, et kull som holdt mye høyere nivå enn det man til da var vant til. Med disse blandingshundene vant Steen både Norsk Derby for unghunder og Kongepokalen på høyefjellprøver. Dette er de to gjeveste trofeene en fuglehundeier kan oppnå. Den dag i dag har mange gode gordonsettere et hvitt bliss på brystet, en arv fra Steens blandingshunder.

Som rypeforsker har Steen engasjert seg for å forsøke å pleie viltterrengene slik som de har tradisjon for i Skotland, altså ved å brenne lyng for å bedre knoppynglingen og ved å bekjempe bestandene av kråker og andre «eggrøvere». Steen har altså vært en varm talsmann for å behandle fjellet mer som et kulturlandskap enn som urørt villmark.

Når det gjelder hundedressur har Steen vært talsmann for en autoritær, streng hundedressur basert på ledermarkeringer (risting i nakkeskinnet). Han har også vært en varm talsmann for bruk av elektrisk halsbånd i dressursammenheng. Allerede i boka fra 1967 anbefalte han dette. Samtidig vet alle som har sett han sammen med hundene at han har en uvanlig positiv og rolig omgang med egne hunder, slik at de virker glade, trygge og ikke minst dresserte.

I fuglehundmiljøene er Johan B. Steen respektert, selv om han er omstridt. Han har vært leder av både gordonsetterklubben og raseklubben for pointer. Men han har aldri vært redd for å gå tydelig ut, særlig som talsmann for prestasjonsbasert avl og blanding av raser for å få bedre jaktegenskaper. Hundekjørere har blandet raser slik Johan B. Steen anbefaler, helst siden 1987 her til lands, og resultatet er at rasehunder i dag ikke lenger kan hevde seg i løp. Blandingshunder blir så utrolig mye bedre og sunnere.

Selv har jeg nok respekt for Johan B. Steen, og har hatt stor glede av bøkene hans. Samtidig er jeg svært enig i hans syn på avl og i hans interesse for rypejakt. Jeg liker også den tradisjonelle holdningen til dyr, der de blir sett på som nyttige, ikke bare som selskap. Dressurmetodene han anbefaler var til en viss grad de jeg holdt meg til da jeg selv begynte, og resultatet ble veldig lydige hunder, men kanskje noe passifiserte i enkelte sammenhenger. Etter hvert fant jeg ut at disse metodene ikke var noe for meg, først og fremst fordi jeg ikke føler jeg har rett til å være vond mot en hund. Men også fordi ensidig positiv opplæring gir enda bedre resultater. På den annen side må jeg få si at hvis en hundeeier er inkonsekvent og ikke så flink til å lære fra seg, så blir hunden stresset og kuet selv om eieren ikke bruker autoritære metoder.

Det jeg er mest uenig med Steen på, er hans syn på økologi. Selv tror jeg hovedproblemet med norsk villmark er for mange naturinngrep, ikke for få. Jeg støtter også de forskerne som gir overbeite av sau hovedskylda for de ofte lave bestandene av ryper.

Når det gjeldene svarene det vises til, som Steen har gitt på Bokklubben Villmarkslivs webside, har jeg sett på dem nå. Innholdet er opprørende. Hvis sitatene er riktige, og Johan B. Steen virkelig står for elektrosjokk-dressur av helt enkle atferdsproblemer, og bruk av grov vold mot dyr, så smerter det meg virkelig. Det er bare trist, og jeg føler sterkt med de hundene som utsettes for slik mishandling. Hvis slike uhyggelige holdninger fortsatt er rådende blant dressører av jakthunder, så har vi langt igjen. Jeg kan legge til at enkelte hundekjørere også befinner seg på det samme steinaldernivået. Med andre ord har canis.no og alle andre tiltak for å øke kunnskapsnivået og endre holdningene mye for seg.

Husk at det nytter! Det er ikke så fryktelig lenge siden vold mot barn var almennt akseptert. I dag er dette kun ansett som mishandling, ikke som oppdragelse. I framtiden tror jeg det samme synet får gjennomslag i alle hundemiljøer.

Jan Vidar Dahle