Ofte legger vi mange menneskelige følelser bak hunders atferd. En av tingene man hører blant enkelte hundeeiere er at hunden «viser de fingeren» når de ikke forstår hva eieren mener. Dette synes jeg selv er å tillegge hundene en egenskap de ikke har…
Men man lurer jo på hva som foregår bak øynene deres.
Kan hunder bli deprimerte, eller er dette kun en menneskelig egenskap?
Har hunder et emosjonelt liv egentlig, eller er det kun primærbehov som sult/tørst/kulde/reproduksjon etc som «styrer» dem?
Vi liker å tru at hundene våre er glad i oss, men er det egentlig noe mer bak det enn at de bare er avhengi av oss for å stille primære behov?
Håper du har noen tanker ang dette…