Hei!
Jeg har en omplasseringshund, Groenendael på tre år. Jeg vet svært lite om hans fortid. Han er noe aggresiv mot andre hannhunder og er nesten umulig å få kontakt med når vi er ute på tur. Da er han så opptatt med alle luktflekkene over alt. Han er veldig ivrig på å markere. Når vi trener inne er det ikke noe problem å få hans oppmerksomhet, da er han arbeidsvillig som bare det! Det er med en gang vi kommer ut han kobler helt ut. Godbiter spytter han bare ut hvis han tilbys det. (selv lever!) Kunne en kastrering være et mulig alternativ for han? Er det noen negative følger jeg bør tenke på før en eventuell kastrering?
Mvh
litt frustrert!
Svar fra Turid Rugaas
Din hunds atferd kan like godt være et utslag av stress på grunn av skifte i miljø, endret livsstil, frustrasjoner forbundet med usikkerhet osv. Du sier ikke noe om når du fikk ham, men erfaringsmessig så tar det 3/4 – 1 år for en hund å roe seg ned og føle seg helt hjemme på nytt sted.
Stress får kjønnshormonene til å øke også, slik at det kan være stress som får det igang, eller motsatt, at høy kjønnsdrift gjør ham stresset.
Jeg foreslår at du prøver en kjemisk kastrering. Den varer bare noen uker, men da vil du lettere kunne se om årsaken er kjønnsdrift, slik at det blir enklere for deg å ta avgjørelsen om kastrering.
De ulempene som kan forekomme er at noen få andre hanner (med tendens til mobbing) kan bli litt plagsomme på din kastrerte. Uansett ulemper, så er fordelene langt flere. I utlandet er det mye vanligere å kastrere hunder, og det er helt tydelig at det hjelper hundene – de er mye roligere mot hverandre. Når jeg har kurs er ofte 50-60 hunder i samme rommet uten antydning til bråk.
Undersøkelser jeg har sett fra USA viser at kastrerte hanhunder lever gjennomsnittlig 1,5 år lengre enn ikke kastrerte, fordi de slipper å leve med det stresset det er å ha løpetidslukter rundt seg til stadighet. Stress senker immunforsvaret og gjør at hunder blir oftere syke og får flere plager.
Turid Rugaas