Kjære Turid

Jeg vet ikke om du kan hjelpe meg med dette spørsmålet, men siden du har en hel del erfaring med hund har du sikkert endel inspill å komme med.
Jeg har en nå snart 2 år gammel blandingshund som jeg har vurdert å kastrere. Hunden er fryktelig tynn og legger ikke på seg uansett hva jeg har prøvd (jeg har prøvd det meste og grundig sjekket hunden om det er noe galt med den eller fordøyelsen -noe det ikke er) Han er blitt vanvittig stressa på tur, bare han lukter at en annen hund har gått der en liten stund før oss får han rett og slett ikke ro i kroppen. Han har også begynt å «ta» tispen vår bare hun vil lukte på samme flekk som han. Han har nå nesten gått 3 uker så og si uten å spise da tispene i nabolaget nå har hatt løpetid etter tur.Han vandrer villøst fram og tilbake i stuen og piper/uler dagen lang… har til og med begynt å prøve seg på tispen vår selv om det er maaange mnd. til det er hennes tur. Jeg har lagt merke til at han har begynt å bli stresset bare vi møter andre hunder på gaten (jeg verken drar eller rykker i båndet og prøver å forholde meg rolig)Han kan ikke hilse på hannhunder lenger da han virkelig prøver å dominere dem, sier de ifra kaster han seg over dem…store som små. Dette har aldri vært noe problem før for noen mnd tilbake, og det har aldri skjedd han noe vondt i forhold til andre hunder (har IKKE hatt ubehagelige opplevelser).. Jeg har vært nøye m sosialisering og ikke hatt dette problemet før det nå plutselig dukket opp.
Stresset han virker å «lide» under virker, med hånden på hjertet, bare til å vokse og vokse. Nye «stress» situasjoner, som før har gått helt greit, dukker opp stadig vekk….. Tror du han kan ha ett hormonproblem?? Jeg har snakket m vetrinæren, som kjenner hunden godt, og han mener vi skal prøve kjemisk kastrering i 3 uker for så å se om det fungerer. Men han er i utgangspunktet villig til å gjennomføre en kastrering da han kjenner meg godt fra brukshund klubben og vet jeg ikke gjør dette for å slippe billig unna evnt. adferds problemer. Jeg er bare rett og slett engstelig for at han lider av for mye stress.

hva mener du? Kan det ligge noe i dette m kastrering?

Svar fra Turid Rugaas

Denne hunden trenger hjelp. Prøv kjemisk kastrering for å se om det virker. Egentlig tror jeg at hunden bare bør kastreres og bli ferdig med det. I noen tilfelle blir det bedre når de blir helt voksne, men ikke helt, og hunden din kan ikke ha det sånn.

Han bør jo heller ikke bli far til noe avkom, så det er ikke noe poeng i å holde ham inntakt av slike grunner.

Hadde jeg hatt en hund som led sånn under kjønnsdrift, ville jeg kastrert ham. Det finns undersøkelser i utlandet som hevder at hanhunder som er kastrert lever i gjennomsnitt 1,5 år lengre, fordi de slipper plagene og stresset med kjønnsdrift de aldri får utløp for. Jeg har selv en intakt hanhund, men han lider overhodet ikke av det – til og med når tispa har hatt løpetid har han tatt det veldig pent og viser bare mild interesse for andre løpetisper.

I ditt tilfelle plages hunden, og da bør en faktisk hjelpe dem så sant en kan.

Turid Rugaas