kastrering?

kjære Marit

Jeg har en hannhund på snart to år som etterhvert er blitt mer og mer stresset. Jeg er aktiv i den lokale hundeklubben og har siden hunden var liten lagt STOR vekt på riktig sosialisering da jeg gjorde endel feil m min første hund. Jeg har denne gang vært ekstra obs på handlinger som kan framprovosere uønsket oppførsel (slik som nøkking og draing i bånd ved møte m ukjente hunder ol.) Men dette har tydligvis ikke hjolpet. Det jeg nå lurer på er om hunden min rett og slett har ett hormon problem!? Han har det siste halvåret utviklet seg til å bli en mer og mer stresset hund, selv om jeg er konsekvent m demping og nedroing. Når vi er ute på tur snuser han febrilsk omkring og har det gått en annen hund der for en stund siden hisser han seg opp til det punktet at vi må bruke laaaaang tid til å komme ned på landjorden igjen. Han kan ikke lenger hilse på andre hannhunder da han dominerer disse totalt (selv kjempemessige «beist») og sier de ifra flyr han virkelig på de! Han har til og med begynt å mobbe (og da mener jeg mobbe uten grunn eller mening) små hunder og vår egen tispe. Hun får ikke engang lov til å snuse på samme flekk som han uten at det «sies ifra».
Selv om han spiser normalt, ja til og med mye mer mat enn det han egentlig skal ha, går han stadig ned i vekt. Jeg har så klart sjekket at det ikke er noe fysisk feil m hunden, dvs. m fordøying etc., men det er det altså ikke. Alle prøver har kommet ut negative. Han er nå så tynn at det gjør meg vondt å se på.
Han har en overdreven fokusering på tisper når de har løpetid. når tisper i nabolaget har løpetid spiser han rett og slett ikke på uker og er våken døgnet rundt. Han rusler villøst rundt i leiligheten og får ikke ro på seg for fem øre.I det siste har han også begynt å reagere på møtende hunder, stresser seg opp og bjeffer, selv om jeg m hånden på hjertet kan si at han ikke har hatt noen ubehaglige opplevelser m andre hunder. (det er heller han som har «tatt» de)
Denne type stress KAN DA IKKE være godt for hunden, eller normalt for den sakds skyld.
Jeg trener m han 2-3 ganger i uken og han er, eller rettere sagt var til for en stund siden, en normalt fungerende hund. Vi har oss imellom ett godt forhold og han er i hensyn til meg en aldeles sjarmerende og flott hund (selv om det kanskje ikke høres sånn ut 😉
Jeg vil bare så gjærne at han skal ha det godt. At han skal ha et normalt hundeliv.
Høres det ut for deg som om han har ett hormon problem og at kastrering evnt. kan hjelpe??

Håper på snart svar
vennlige hilsner
en bekymret hundeeier

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Beklager at det har tatt tid, har hatt litt problemer med dataen.
Ja, kjære bekymret hundeeier, jeg synes kastrering er en mulighet her. Dyrlegen du går til vil sannsynligvis ikke være vanskelig hvis du legger fram saken slik du har gjort for meg. Du kan evnt prøve med hormonbehandling i første omgang, men det er ikke alltid virkningsfullt.
Vennlig hilsen Marit Brevik