Hei. Jeg sendte dette spørsmålet til veterinæren her, og ble anbefalt å sende samme spørsmål til deg…

«Trenger litt info om kastrering av hannhund.
Har hatt min hund på perlutex i et halvt år ca. Kuttet ut i juni og merker at det nå er «ute av kroppen» hans. Jeg brukte tabletter og gikk kun på halv dose i forhold til anbefalt. Dette fungerte kjempefint, men jeg vet at det ikke nødvendigvis trenger å være noen mal på hvordan han blir etter kastrering kirurgisk. Han er nå 2 år og 4 mnd, en Border Collie.

Har snakket med veterinær om kastrering, og denne veterinæren er veldig positiv (litt for positiv?) Hun kan ikke fortelle meg noe negativt ved å gjøre det, men jeg kjenner det sitter langt inne hos meg….

Grunnen til at jeg tenker på kastrering er mest fordi han stresser seg voldsomt opp så fort vi kommer ut døren, er bare opptatt av lukter, og funker minimalt på treninger. Etter turer ligger han å peser i lang tid, pga stress. Løpetisper er forsåvidt ikke så veldig stort problem, han klarer både spise og sove selv om det er deilige damer i nabolaget.
Bør jeg gi han mer tid til å bli voksen før jeg bestemmer meg….? Og vil kastrering hjelpe oss?

Det jeg vel i grunn lurer på er hvordan dette påvirker hunden mentalt. Kanskje mest i forhold til andre hunder. Kan han bli utsatt for «mobbing» fra andre hunder feks? Jeg har i dag en hund som funker kjempefint med andre hunder, men jeg synes han er litt «forsiktig» kanskje..? Vil dette kunne medføre at han blir mer usikker etter kastrering?
Og er det andre ting jeg bør tenke på før jeg bestemmer meg…? «

Vil gjerne legge til at jeg, etter at jeg sendte dette til Cecilie, også har sett ett oppadgående hannhundproblem…. Han er ingen slosskjempe og starter aldri noen konflikt, men han har blitt rask til å svare hvis noen oppfører seg litt truende (aldri løs). Dette skjer aldri i trenings-eller kurssituasjon, men i tur- og hjemmesituasjon.

Mvh Jane.

Svar fra Gry Løberg

Hei Jane

Under har jeg klippet inn fra en artikkel jeg har skrevet for en tid tilbake om kastrering. Som du ser der så kan kastrering hjelpe i mange tilfeller, men om årsaken til atferden er frykt blir noen hunder værre etter kastrering. Derfor vil jeg anbefale deg å få kartlagt årsaken bak atferden før et ev inngrep.

mvh Gry Løberg
www.manimal.no

Den rolle hormoner har på aggresjon hos hunder har blitt diskutert mye på bakgrunn av de data en har. Det som viser seg er at 90% av dominant aggressive hunder er hannhunder. De fleste hunder som er involvert i biting er hannhunder. Men de data en har på biting indikerer ikke om hunden er kastrert eller ikke.
Når en ser på dominant aggressive hunder har kastrering liten effekt på atferden. Men om en ser på aggresjon i sin helhet så viser det seg at hannhunder som er intakt er oftere involvert i aggresjoner enn hunder som er kastrert.
Testosteron (mannlig kjønnshormon) virker på atferden slik at hunden blir mer reaktiv. Det vil si at om en intakt hannhund velger å reagere på noe, vil den reagere raskere, mer intenst og over en lengre tid enn en som er kastrert. Om hunden reagerer på fremmede mennesker eller hunder, vil en intakt hannhund reagere med bjeffing, snerring eller biting raskere og vil fortsette over en lengre tid enn en som er kastrert.
Undersøkelser har vist at kastrering demper aggresjoner i 63% av tilfellene, men en har lite data på hver av de ulike typer av aggresjoner. I uspesifiserte aggresjoner ser en den motsatte effekten hos tisper. De blir mer reaktive etter at de har blitt sterilisert.
På de ulike aggresjonene har en funnet disse sammenhengene som er signifikante:
• Dominans aggresjon. Intakte hannhunder er mer representert enn kastrerte hannhunder.
• Frykt aggresjon. Intakte tisper er mer representert enn intakte hannhunder.
• Beskyttelsesaggresjon. Kastrerte hannhunder er mer representert enn steriliserte tisper.
• Eiendels aggresjon. Intakte hannhunder er mer representert enn intakte tisper, steriliserte tisper er mer representert enn intakte tisper, og kastrerte hannhunder er mer representert enn intakte hannhunder.
• Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell på noen parvise sammenligninger hos Predator aggresjon. En situasjon hvor klienter ofte har skylt på testosteron som årsak.
Tisper som var yngre enn 6 mnd da de først viste tegn til dominans aggresjon ble mer aggressiv etter sterilisering. Mange data viser at interaksjonen mellom hormoner og aggresjoner er kompleks. En del av kompleksiteten skyldes ulik organisering av nervesystemet hos kjønnene.
Selv om 90% av alle hunder med dominans aggresjon er hannhunder, vil det ikke si at det er testosteron som gjør hunden aggressiv. Hos hunder som allerede har vist aggresjon, kan kastrering være en av flere tiltak for å dempe aggresjonen. En kan heller se på testosteron som en komponent som vedlikeholder og utvikler aggresjonen som allerede har oppstått
Andre atferder
Det er påvist at kastrering resulterer i en senkning av androgenene innen 6 timer og at en har nådd en bunnivå etter 72 timer. Dette resulterte i en reduksjon på 62% i hannhund-hannhund aggresjon, 50% på urinmarkering og 80% på knurring. Ved kastrering ble også streifing hos hannhunder redusert med inntil 75%.
Disse atferdene har også en stor læringskomponent som kan være lett å overse. Derfor vil ikke kastrering alene gjøre noe med problemet. Men om en oppdager problemet tidlig har ikke tiden med læring vart så lenge, og kastreringen vil ha større effekt. En annen ting en også må ta hensyn til er at de fleste aggresjoner er en sosial, og ikke en hormonell tilstand.
Tisper er under mindre hormonell påvirkning fram til de får sin første løpetid. Derfor vil sterilisering ikke ha noen effekt på atferden innen den tid. Men om en steriliserer tipser som har vist tegn på aggresjon før de har fylt 6 mnd. vil disse tispene ble mer aggressive. Disse tispene bør få en eller to løpetider før en ev. velger å sterilisere de. En tror at disse tispene har fått påvirkning av androgener i mors liv.
Det å kastrere eller sterilisere hunder har ingen effekt på evnen til å arbeide, enten det gjelder jakt eller andre bruksegenskaper.
Fryktaggresjon
Om en velger å kastrere en hannhund p.g.a. aggresjon er det viktig at en i forkant får utelukket om aggresjonen kommer av frykt. Fryktaggresjon har ikke noe med testosteron å gjøre og vil ikke blir bedre etter an kastrering, i noen tilfeller er det rapportert en forverring.

Kryptorkisme
Det er påvist at kryptorkisme har en sammenheng med atferd hos hund. Dette er fordi testiklene produserer mer testosteron når de er varme, noe de blir når de ligger oppe i bukhulen. Hos hunder har en funnet at mellom 0,8 og 9,8 % av hannhundene har kryptorkisme. Årsaken til kryptorkisme kjenner en ikke, men en antar at hormonelle og mekaniske urnomaliteter er årsak og som også er arvelige. Det er også rapportert flere hunder med kryptorkisme med økende grad av innavl, samtidig ser en høyere forekomster hos enkelte raser som bekrefter at det har en arvelig komponent.
I litteraturen anbefales det å kastrere hunder som har begge eller den ene testikkelen inne i buken, når de er eldre enn 6-8 mnd, ettersom kryptorkisme er årsak til minst 4 kliniske tilstander:
1. Atferdsendringer som er karakterisert av høy seksualdrift, høy reaktivitet (reagerer tidligere, mye og lenge på stimuli), irritabilitet og aggresjoner.
2. Nedsatt fruktbarhet
3. Svulstdannelse i testikkelen, vanligvis etter 4-7 år
4. Vridning av sædleder med påfølgende sirkulasjonsforstyrrelse.